Verdens kaldeste vann holder seg stabilt kaldt

- Vi ser ingen endringer i temperaturen når vi ser på sammenlignbare data fra 1980 og frem til i dag. Det kan NORCE og Bjerknesenteret sin sydpolforsker Svein Østerhus fortelle.

Oseanografen Østerhus er akkurat kommet hjem etter sin 15 tur til Antarktis. Måneder i koronafri sone om bord på «Polarstern» med rundt 40 andre polforskere skal fordøyes, men allerede nå er første vitenskapelige artikkel ute. Den leveres sammen med kolleger fra Alfred Wegener Instituttet i Tyskland og forteller altså at verdens kaldeste vann fortsatt holder seg kaldt, økt temperatur på kloden til tross.

Men for å skjønne hva denne observasjonen rundt det kalde vannet betyr, må vi forklare litt om området vi er i og hva som er spesielt her:

Helt sør i Atlanterhavet ligger Weddellhavet og verdens største flytende legeme, nemlig Filchner-Ronne isbremmen. Denne isbremmen er den store klimajokeren. Isbremmene i Antarktis har nemlig to viktige roller i klimautviklingen:

1) De fungerer som gigantiske kjølemaskiner som kjøler ned havvann slik at det blir superkaldt og så tungt, at det renner ned kontinentalskråningen og dekker bunnen i alle verdshavene.

2) De fungerer som en kraft som hindrer innlandsisen i å strømme ut i havet.

Dersom klimaendringene fører til at Filchner-Ronne isbremmen smelter, vil det igjen føre til endringer i den globale havsirkulasjonen og stor økning i havnivået. Det er derfor viktig at vi forstår og følger med på endringer i havvannet under og rundt isbremmen.

Hva skjer?

- Heldigvis har vi gjort målinger i dette området helt tilbake til 1968, og fra 1980 og fram til i dag har vi hatt et tett og godt samarbeid med tyske forskere. I løpet av disse siste 40 årene har vi gjentatte ganger målt tilstander i havvannet foran Filchner-Ronne isbremmen, sier Østerhus og legger til:

- Heldigvis ser vi ingen store langtidsendringer i temperaturen i havvannet og tilstanden ser ut til å være stabil, men det kan endre seg fort. Og tidligere observasjoner av havstrømmene under isbremmen, har vist at de er følsomme for endringer i sjøisdekket foran bremmen.

Teknologien som måler vanntemperaturen og saltinnhold etc i strømmene i Antarktis er utviklet i Bergen for over 60 år siden ved det som tidligere var Christian Michelsesens Inst. avd for naturvidenskap, og nå en del av NORCE.

Hva er isbremmer?

Isdekket i Antarktis er som en hatt. Toppen av hatten er den 4000 meter tykke innlandsisen som ligger på fast grunn, men delvis under havnivå. Der innlandsisen møter havet blir isen bøyd og strekt slik at det blir dannet rifter både på overflaten og på undersiden. Dette kan føre til kalving, men isen kan også flyte utover havet som en brem.

Isbremmene er typisk ett par hundre meter tykk ved fronten og kan være 1000 til 2000 meter tykke ved grunnlinje, altså der den møter fast grunn. De er ikke like store rundt hele Antarktis kontinentet, men delt opp i to veldig store og mange mindre.

Østerhus utdyper:

- Isbremmene flyter på havet og havnivået vil derfor ikke stige om de smelter, men på same måte som at hattebremmen hindrer at hatten blir flat, så fungerer isbremmene som en kraft som hindrer innlandsisen i å sige ut i havet.

Om de derimot smelter blir denne kraften mindre og mer av innlandsisen kan sige ut i havet og havnivået vil stige.

Vil Antarktis smelte?

Flere av de mindre isbremmene i Antarktis smelter hurtig på grunn av at relativt varmt vann nå strømmer innunder dem og smelter isen fra undersiden. Men hva med de store?

- Inntil for få år siden har vår hovedteori vært at de to største isbremmene Ross og Filchner-Ronne ikke ville smelte på grunn av at de er beskyttet av en bred kontinentalsokkel der kaldt og tungt vann blir dannet og hindrer det varme vannet i å strømme inn under isbremmen (Nicholls, 1998). Nyere modellresultat viser at vi ikke kan ta dette for gitt. Klimamodellene viser at endringer i havsirkulasjonen kan føre til at mer varmt vann strømmer inn under isbremmen og dette vil føre til kraftig økt nedsmelting av isen, men som sagt, måleresultatene så langt – fra 1980 og til i dag- viser ingen endring i temperatur i verdens kaldeste vann, sier Østerhus.

Internasjonalt samarbeid

For bedre å finne ut om det er klimaendringer på vei ved Filchner-Ronne isbremmen, samarbeider NORCE med tyske, britiske og franske forskere. I løpet av de siste 10 årene er det utført flere tokt til området. Det er installert mange målerigger under sjøisen og under isbremmen. Men å bygge og drifte observatorium i Antarktis er kostbart og svært krevende og vi er avhengige av godt internasjonalt samarbeid.

I samarbeid med britiske og tyske forskere jobber NORCE nå for å bygge og drifte flere nye observasjonssystemer. Dette skal bli systemer som skal gi oss et tidlig varsel om mulig havindusert smelting av Antarktis. Observasjonssystemene vil bestå av flere langtids observatorium. Det vil si observatorium som måler i havvannet under isbremmen og under sjøisen i havet utenfor.

NORCE deltar i flere EU-prosjekter tilknyttet Antarktis og måling av klimaendringene. TIPPACS og SO-CHIC