Dette tiltaket kan hjelpe unge på randen av uføretrygd

Halvparten av unge som stod i fare for å havne på uføretrygd, fikk vanlig jobb i oppfølgingstiden på ett år.

Sist oppdatert: 21. nov. 2019
Publisert 27. jun. 2019
Vigdis Sveinsdottir NORCE foto rune rolvsjord IMG 5788
Doktorgradsstipendiat Vigdis Sveinsdottir i NORCE. (Foto: Rune Rolvsjord)

Det viser en ny artikkel i tidsskriftet The Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, med doktorgradsstipendiat Vigdis Sveinsdottir i NORCE som førsteforfatter.

Sveinsdottir og kolleger har foretatt en randomisert kontrollert studie av 96 unge i alderen 18-29 år, som går på stønader fra NAV - og som opprinnelig skulle inn i et tiltak med skjermet arbeidstrening.

Resultatene viser imidlertid at Individuell jobbstøtte (IPS), som er rettet direkte mot ordinært arbeid uten forberedende arbeidstrening, fungerte godt som tiltak å hjelpe denne gruppen.

I gruppen som mottok IPS, kom nær halvparten (48 prosent) i vanlig jobb.

I kontrollgruppen, som mottok det vanlige tiltaket for denne gruppen (plassering i skjermet virksomhet) kom bare 8 prosent i jobb i oppfølgingstiden.

Finne den best mulig egnede jobben

IPS handler om å finne den best mulig egnede jobb til den enkelte arbeidstaker, i det ordinære arbeidslivet. Jobbespesialister benyttes til å lære kandidatene å kjenne, og finne de best egnede arbeidsgiverne.

Den nye vitenskapelige artikkelen er en del av forskningsprosjektet SEED-studien, som er finanisert av Forskningsrådet. Og det er innenfor dette prosjektet Sveinsdottir har utført forskningen til sin doktoravhandling.

Prosjektet handler om arbeidsrehabilitering av "unge på randen", altså unge i fare for tidlig uførhet som følge av ulike sosiale eller helserelaterte problemer.

Kjennetegnes av psykiske plager - flertallet er menn

Tidligere har forskerne identifisert hva som kjennetegner denne gruppen av unge som verken jobber eller studerer, og risikerer å havne på utføretrygd.

Et flertall, nær 70 prosent, er menn. De har mange av de samme kjennetegnene som ungdom som allerede er på uføretrygd, inkludert en høy forekomst av psykiske plager.

Men relasjonelle problemer skiller seg ut som spesielt viktige.

– De fleste oppgir relasjonelle problemer som årsaken til sykdomssituasjonen de har havnet i. Disse problemene dreier seg om isolasjon, ensomhet, mangel på omsorg og tap av vennskap. Mange forteller også at de har vært utsatt for mobbing, sier Sveinsdottir.

Nytt både i nasjonal og internasjonal sammenheng

Individuell jobbstøtte er opprinnelig utviklet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Nå ser tiltaket ut til å ha god effekt på flere grupper.

– Det at IPS også fungerer for denne nye gruppen av unge med ulike sosiale og helserelaterte problemer, er helt nytt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er spesielt interessant pga. bekymringer knyttet til økningen blant unge uføre i Norge, og fordi man tidligere ikke har hatt kunnskap om hva som fungerer for denne gruppen, sier Sveinsdottir.

IPS er selvsagt ingen trylleformel, legger hun til, men påpeker at det er veldig lovende at nær halvparten av de som fikk tiltaket i studien, kom i jobb.

– Så kan utfordringen for en del være å beholde jobben over tid, men det er uansett viktig å få en fot innenfor hos en arbeidsgiver. Noen er allerede blitt fast ansatt, mens andre strever mer og må kanskje se etter andre muligheter. Jeg mener IPS bør etableres som praksis for gruppen av unge mennesker som står i fare for å havne på uføretrygd, sier Sveinsdottir.

Vurderer utvidet støtte

Statssekretær Guro Angell Gimse (H) i Arbeids- og sosialdepartementet, sier til NRK Hordaland at støtten til IPS er økt med 55 millioner kroner i 2019. Støtten vurderes utvidet den til å gjelde gruppen som står i fare for å bli ufør:

– Dette er en metodikk som har så gode resultater at det er absolutt aktuelt, sier Gimse til NRK.

NRK: «Jobbspesialister» fikk seks ganger flere unge slitere ut i jobb