COLOURBOX19665935

Språk hindrer mange innvandrere fra å delta i frivilligheten

Innvandrere som deltar i frivillig arbeid, arbeider flere timer enn de norskfødte frivillige. Denne type arbeid er en fin måte å bli integrert i fellesskapet på, men mange opplever språk som barriere for deltakelse.

Dette finner forskere i rapport om sivilsamfunnsdeltakelse blant innvandrere i Norge.

– En mulig forklaring kan være at når de først deltar så er de svært motivert for å bidra, og de har kanskje et større behov for å bli integrert i fellesskapet, sier Ivar Eimhjellen, forsker i NORCE, og en av forfatterne bak rapporten.

Det er generelt færre innvandrere enn norskfødte som deltar i frivillig arbeid i Norge. Innvandrere fra Sri Lanka er oftest frivillige, etterfulgt av innvandrere fra Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Somalia.

Innvandrere fra Polen deltar minst i frivillig arbeid. Dette fant forskere i en rapport i 2018. I en ny rapport har forskere undersøkt nærmere hvorfor det er slik. De har sett på tidligere norsk forskning, og intervjuet representanter for polske frivillige organisasjoner i Norge.

Språkferdigheter viktig

Norskferdigheter ser ut til å være en sentral forklaring på hvem som gjør frivillig arbeid blant innvandrere generelt. Siden det er få polakker som mestrer det norske språket, er dette også en av forklaringene på manglende deltakelse i denne gruppen.

– Det er ikke lagt opp til at det skal være lett tilgang for arbeidsinnvandrere å lære seg språk. De har heller ikke rett på gratis språkopplæring, slik som flyktninger og asylsøkere har. Dette er en sentral barriere for polakkene, forteller Eimhjellen.

De må altså selv finne frem språkkurs for å lære seg norsk og selv betale for det. Dette kan være vanskelig for mange fordi arbeidssituasjonen og den økonomiske situasjonen til polakker i Norge setter grenser for hvor mye tid og ressurser de har til å engasjere seg utenom arbeid og familieliv.

Mer tilgjengelig språkopplæring

- Ved å gjøre språkopplæring mer tilgjengelig for polakker øker vi sjansen for at de blir sosialt integrert. Her kan myndighetene forbedre eksisterende eller utvikle nye ordninger for støtte til språkopplæring både i regi av frivillige organisasjoner og i regi av arbeidsgiver, sier Eimhjellen.

I tillegg til språkopplæring kan man da også informere mer om det norske samfunnet og om kultur for samfunnsdeltakelse og frivillig arbeid. For det er ulik kultur for frivillighet i Norge og i Polen. I Norge er frivillig arbeid ofte en stor del av hverdagen, og nordmenn føler kanskje ofte at de bør bidra.

- I Polen er kulturen for frivillig arbeid helt annerledes, mye på grunn av ting som skjedde under kommunisttiden. Da var frivillig mer som en tvang i Polen. Dette kan kanskje forklare noe av skepsisen polakker har til frivillige organisasjoner. De forstår ikke hvordan dette fungere i Norge, forteller Eimhjellen.

Videre finner forskerne at innvandrere som jobber frivillig har større tillit til andre mennesker enn innvandrere som ikke er frivillig. De finner også at polakker har lavest nivå av tillit sammenlignet med andre innvandrergrupper. Når funnene tyder på at tillit er en forutsetning for frivillig arbeid, kan det også være en forklaring på hvorfor polakker i mindre grad deltar i frivillig arbeid.

Rapporten «Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg» er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.

FriviIlighet i et klasseperspektiv

Eimhjellen er også en av forfatterne bak rapporten Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv.

Forskerne finner her at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Her er det særlig egenskaper ved sosiale nettverk og eget utdanningsnivå som er de sterkeste forklaringene på hvem som gjør frivillig arbeid.

Høyt utdannede utfører oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Videre finner de at det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet.

Et viktig tema i denne rapporten er at sosial ulikhet i frivillig deltakelse også handler om sosiale posisjoner og klasseforskjeller. Personer som befinner seg høyere opp i samfunnshierarkiet og som har flere ressurser er mer tilbøyelige til å gjøre frivillig arbeid enn personer som har lite ressurser og befinner seg lengre nede i samfunnshierarkiet. Til en viss grad vil også engasjement i ulike organisasjonstyper og arbeidsoppgaver være mer knyttet til visse sosiale posisjoner enn andre.