Skal redusere unødvendig antibiotikabruk

Forskere har i nytt prosjekt mål om å redusere unødvendig bruk av antibiotika med 40 %. Dette er viktig for at antibiotika også i fremtiden kan være en effektiv behandling mot alvorlige infeksjonssykdommer.

Sist oppdatert: 28. jan. 2021
Publisert 26. jan. 2021
lege og pasient
NORCE-forskere skal undersøke hvordan helsepersonell og pasienter samhandler. De håper dette vil gi nyttig kunnskap om hva som må gjøres for å få ned bruken av antibiotika. (

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

)

Antibiotikaresistens er en av vår tids største globale helseutfordringer. Resistens skyldes overforbruk og unødvendig bruk av antibiotika. Forskning viser at infeksjoner som ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og bronkitter svært ofte ikke har nytte av antibiotika. De har ofte en viral årsak som antibiotika ikke påvirker, og en ser at hos i utgangspunktet friske mennesker så kan kroppen håndtere også enkelte bakterielle infeksjoner uten antibiotika.

Dersom vi ikke får ned forbruket vil flere mikrober bli resistente mot tilgjengelige antibiotika. Konsekvensen kan bli at infeksjoner som i dag er ufarlige kan bli et alvorlig helseproblem.

NORCE-forskere deltar i EU-prosjektet Happy Patient, der formålet er å redusere forskrivning av antibiotika.

- Metode og erfaring fra dette prosjektet vil gi nyttig kunnskap om hvilke tiltak rettet mot både helsepersonell og pasienter som kan påvirke forskrivning og bruk av antibiotika, forteller Ingrid Keilegavlen Rebnord, forsker i NORCE, Nklm.

Undersøke fem land

Prosjektet gjennomføres i fem land: Frankrike, Spania, Hellas, Polen og Litauen. De fire førstnevnte landene har høyt forbruk av antibiotika, sistnevnte har lavt forbruk.

Deltakerne i prosjektet er ulikt helsepersonell som arbeider i allmennpraksis, tannhelsetjenesten, legevakt, sykehjem og apotek. Det er planlagt å rekruttere 500 helsepersonell totalt, og at disse vil behandle minst 12.500 pasienter gjennom studieperioden.

NORCE, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) skal lede en arbeidspakke som skal rekruttere helsearbeidere fra legevakt i disse landene. Sammen med forskerne som arbeider med legekontor, sykehjem og apotek og nasjonale forskere skal NORCE-forskerne implementere oppdaterte retningslinjer for riktig antibiotikabruk.

Vil få til endring i praksis

De rekrutterte helsearbeiderne vil registrere ulike forhold knyttet til forskrivning av antibiotika i egen praksis, dette skjer i to registreringer før og etter intervensjon. Mellom disse registreringen mottar de feedback på sin egen praksis, trening i kommunikative verktøy, informasjon og diskusjon for å øke kunnskap om anbefalte retningslinjer for antibiotikabruk. Intervensjonen omfatter også ulike publikumskampanjer rettet mot pasienter. Ved å engasjere helseledere, myndigheter, interesseorganisasjoner og andre nøkkelpersoner kan resultatene bidra til at mange flere enn de som deltar i prosjektet får til endring i praksis rundt riktig antibiotikabruk.

Effektivt også i fremtiden

Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot all behandling av infeksjonssykdommer. Vi kan risikere at infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan bli et alvorlig helseproblem. Overforbruket av antibiotika må ned, for at antibiotika også i fremtiden kan være en effektiv behandling mot alvorlige infeksjonssykdommer.

Data fra European Antimicrobial Resistance Surveillance Network (EARS-Net) viser at det i 2015 var om lag 33 110 dødsfall som kan tilskrives antibiotikaresistens. Det anslås at manglende handling i dag kan føre til om lag 10 millioner dødsfall per år innen 2050.

Hvis antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for kommende generasjoner, må vi sette oss ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens.
– Fra Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020

Ikke flinkest i klassen

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge forholdvis lavt forbruk av antibiotika, men helsepersonell i Norge foreskriver mer antibiotika enn f.eks. sine kolleger i Sverige og Nederland.

- Bruken går ned i Norge, men noe langsommere enn ønsket og planlagt. Det er potensiale for fortsatt redusert forbruk. Det som skiller Norge mest fra øvrige land er lavt forbruk av bredspektrede antibiotika, forteller Rebnord.

I Norge har bruken av antibiotika økt fram til 2012 men siden er bruken redusert med 22 %. I 2015 kom «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 % innen utløpet av 2020. Det har vært en gradvis reduksjon siden, men i 2019 var det en liten økning igjen. Det var derfor svært usikkert om det var mulig å nå målet innen 2020. I 2020 har derimot forbruket falt igjen etter utbruddet av covid-19.

- Dette skyldes nok en kombinasjon av flere forhold, som mindre kontakt mellom mennesker som fører til mindre smitte, og lavere legesøkning, mener NORCE-forskeren.

Fallet i antibiotikabruk under koronapandemien viser at det er mulig å kutte i bruken av antibiotika.

Handlingsplan forlenget

Stortinget melder at Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er forlenget med ett år, ut 2021.

Antibiotikaresistens er i dag en av de største utfordringene i moderne medisin, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av antibiotika innen utgangen av 2020, sammenlignet med bruken i 2012. Det er særlig bruken av bredspektret antibiotika det er ønskelig å redusere, siden denne er mest resistensdrivende. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er forlenget med ett år, og det vil komme en ny plan.
– Fra Meld.St. 11 (2020-2021)

Det er arbeidsgrupper som jobber med dette, Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) er sentrale i dette arbeidet.

HAPPY PATIENT-prosjektet ledes av Health Catalan Institute (ICS) og Foundation University Institute for Primary Health Care Research Jordi Gol i Gurina (IDIAPJGol).

HAPPY PATIENT-konsortiet består av 15 partnere og 2 tilknyttede enheter, som er en del av:

  • Akademia, forskning og klinisk praksis: Health Catalan Institute (ICS) & IFoundation University Institute for Primary Health Care Research Jordi Gol i Gurina (IDIAPJGol), University of Copenhagen (UCPH), University of Southern Denmark (SDU) og Research Unit for General Øv Odense (RUPO), NORCE, The Capital Region of Denmark, Rijksuniversiteit Groningen (RUG), University of Las Palmas de Gran Canaria (ULPGC) & Fundación Canaria Parque Científico Tecnológico (FCPCT), Nice University Hospital (CHU de Nice), My Family Doctor (Mano Seimos Gydytojas), Medical Universtiy of Lodz (MUL) og University of Crete (UoC).
  • Profesjonelle paraplyorganisasjoner: Spanish Society of General Practitioners (SEMFYC), European Association for Clinical Pharmacology (EACPT), Centre Hospitalier Universitaire de Rennes (CHU Rennes) og International University of Catalonia – Patients Institute (UIC)

Happy Patient-prosjektets startdato er 1. januar 2021, og det vil vare i opptil 36 måneder.

Mer om prosjektet: https://happypatient.eu/