Seilbøyen på tokt i Antarktis

01. desember 2018

Rune Øyerhamn har sammen med kollegene Frank Ådland, Gaute Øverås Lied, Inge Klepsvik og Inge Kr. Eliassen gjort den autonome Seilbøyen klar for tokt. Den er spekka med elektronikk til bruk for kartlegging av krill i Sørishavet.

Av Gunn Janne Myrseth

I dag setter forskningsskipet «Kronprins Haakon» kurs ut Byfjorden. Kaptein Karl Robert Rønningen skal ta skipet helt til Antarktis og vi er med.

- Dvs Seilbøyen er med. Den ble kjørt ombord i går, mens jeg drar av gårde først etter jul og mønstrer på i Punta Arenas i Chile, forteller NORCE-forsker Rune Øyerhamn begeistra.

- Seilbøyen er utstyrt med bredbåndsekkolodd og skal gå i området rundt Bransfield Strait for å måle på krill i et oppdrag for Aker Biomarine. Vi skal demonstrere at Seilbøyen kan være et verktøy for å bistå krillfisket samtidig som vi kan samle inn flere måledata på krill og sikre bedre forvaltning av ressursen.

Men ikke bare krill. Rune Øyerhamn skal under ferden ha andre oppdrag. Han skal bistå Havforskningsinstituttet med utsetting av oppankrede akustiske målestasjoner og i tillegg hjelpe til med analyse av ekkoloddata.

- De akustiske dataene kommer også til å bli brukt i arbeidet med doktorgradsprosjektet mitt. I dette prosjektet jobber jeg med bredbånds ekkolodd og hvordan disse skal brukes på autonome overflatefarkoster, slik som for eksempel Seilbøyen.

Seilbøyen

I alle disse prosjektene er Seilbøyen et sentralt verktøy. Nytteverdien av det autonome fartøyet er nærmest ubegrenset. Seilbøyen kan utstyres med måleinstrumenter som imøtekommer en lang rekke behov innen fiskeri- og oljenæring og ikke minst være svært viktig når det gjelder miljøovervåking.

Forskerne på Christian Michelsen Research, nå NORCE, startet allerede i 2005 å utvikle ideen om en autonom seilbåt, Seilbøyen.

Ved hjelp av ekkolodd kartlegges fisk og annet liv i havet. Seilbøyen kan fylles opp med måleinstrumenter for vind, bølger og temperatur. Den kan ha kamera både over og under vann for å registrere forurensning som f.eks olje og plast. Data kan prosesseres om bord og overføres i sanntid via satellitt. I tillegg er bruken av Seilbøyen langt billigere enn å sende forskningsskip på alle typer oppdrag.

- Seilbøyen som skal til Sørishavet, er spesiallaget med en ny payload som kan brukes for å utføre bredbånds ekkoloddmålinger, prosessere data frå målingene, og overføre disse via satellitt i nær sanntid. Vi bruker egenutvikla mikrokontrollere og PC med egenutvikla software for kontroll av målesystemet og prosessering av data. Dataprosesseringen blir gjort ved hjelp av LSSS som er utvikla i samarbeid mellom CMR og Havforskningsinstituttet.

Dsc 0138
"Kronprins Haakon" sin styrmann Leif Christian Mørk(tv) er no på vei mot Sydpolen, mens NORCE-forsker Rune Øyerhamn mønstrer på 10. januar i Chile. (Foto: G.J. Myrseth)
Båten Km
Seilbøyen til NORCE er med ombord når forskningsskipet "Kronprins Haakon" setter kurs mot Sydpolen. Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet
Runes Ktr
Dette blir Runes nye kontor ombord i "Kronprins Haakon". Nokså High-tech. (Foto: G.J.Myrseth)
Robert Bjørn Karft Og Rune Øyerhamn
Kaptein Karl Robert Rønningen på broa med toktleder Bjørn Krafft (HI) og NORCE-forsker Rune Øyerhamn.

Måleteknologi i polare strøk

Årelang erfaring fra ulike oppdrag med innhenting av data, bygging av bøyer som ble sluppet fra fly og som seilte på havet og isen, er noe av bakgrunnen for Seilbøyens eksistens.

Ny teknologi gjorde det på 2000-tallet mulig å tenke nytt om innhenting av data. I tillegg er det på huset stor kompetanse rundt prototyping av teknologi og ikke minst har vi siden Roald Amundsens glansdager på starten av 1900-tallet, vært med på poltokt og utviklet teknologi og kunnskap for å gjennomføre polferder og å samle inn data om kloden vår.

En av de tre første vitenskapsmenn som i 1930 ble tilknyttet instituttet var Harald U. Sverdrup. Han var da kommet tilbake til Bergen etter å ha ledet Roald Amundsens tokt i isen ved Nordpolen med forskningsskipet "MAUD", så her går Rune Øyerhamn i store fotspor.

Måleutstyr utviklet på Nordpolisen av Sverdrup og hans læregutt Odd Dahl, også vår mann fra 1936, er senere basis for både innsamling av miljødata og konstruksjon av måleinstrumenter i flere generasjoner.

Tidligere i høst fikk Seilbøyen mye oppmerksomhet da den som første ubemannede båt klarte å krysse Atlanterhavet. I konkurransen med båter fra mange andre land var det det norske flagget som vaiet. I oktober var TV2 med på å plukke opp båten ved ankomst Bergen.

Presse: Tekfisk om toktet

TV2 om tokt i Antarktis på 60-tallet som resulterte i at vi fikk vår egen halvøy, Kvingepeninsula

Dokumentar om Odd Dahl

Kvinge Slides Veddel Havet 029
Fra tokt i Weddelhavet på 1960-tallet. Thor Kvinge fra Christian Michelsen Research, nå NORCE, installerte vannstrømningsmålere, vi fikk miljødata og vår egen halvøy med navnet Kvingepeninsula. (Foto: Arkiv CMR)

Den utrolige historien om en av Norges mest innflytelsesrike ingeniører, Dr. Odd Dahl.