Også eldre med helseproblemer jobber lenger

Eldre med helseproblemer har økt arbeidsdeltakelsen like mye som dem med god helse etter pensjonsreformen i 2011, viser ny studie.

Sist oppdatert: 6. jun. 2020
Publisert 4. jun. 2020

Pensjonsreformen har gjort det betydelig mer lønnsomt å stå lenger i arbeid, blant annet fordi det har gitt større muligheter til å kombinere pensjon og arbeid.

Flere tidligere studier har vist at pensjonsreformen har hatt ønsket effekt, at eldre står i jobb lenger. Et åpent spørsmål har imidlertid vært om reformen slår skjevt ut med tanke på helsetilstand.

Nå har forskere i NORCE og Universitetet i Bergen sammenlignet effekten av pensjonsreformen for personer med helseproblemer med effekten for personer med god helse. Forskerne finner at effekten synes å være uavhengig av helsetilstand. Dette gjelder for begge kjønn.

- Eldre arbeidstakere med dårligst helse har økt sin arbeidsdeltakelse minst like mye som de med bedre helse, sier Karin Monstad, forsker i NORCE.

COLOURBOX6667362 low
(

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

)

Bærekraftig pensjonssystem

For å kunne finansiere vår felles velferd er vi helt avhengig av en god balanse mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive.

I Norge og en del andre vestlige land er det en økende andel eldre i forhold til yrkesaktive. I tillegg fødes det færre barn og forventet levealder har økt kraftig. Videre er det flere unge som tar høyere utdanning, og som derfor kommer senere ut i arbeidslivet. Det er også en betydelig andel av dem som er i arbeidsdyktig alder som ikke arbeider, men som er på ulike trygdeordninger.

En respons på denne utviklingen var blant annet pensjonsreformen i 2011. Hovedmålet med denne reformen var at flest mulig skulle delta i arbeidslivet lenger. Dette for å skape et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem.

- Funnene våre viser at økonomiske insentiver virker, sier Monstad.

Pensjon og jobb samtidig

Etter reformen kan arbeidstakere i privat sektor med rett til AFP ta ut alderspensjon og AFP fleksibelt fra 62 år, med økende pensjonsutbetalinger desto lenger de utsetter pensjoneringen. Samtidig som de kan fortsette å arbeide uten at alderspensjonen blir avkortet, gir pensjonsreformen utvetydige økte insentiver til å stå lenger i arbeid. Arbeidstakere i privat sektor som tidligere ikke hadde rett til AFP, kan fra og med 2011 ta ut fleksibel pensjon fra 62 år og kombinere arbeid og pensjon uten avkortning. Denne gruppen arbeidstakere har dermed fått en ny vei ut av arbeidslivet før 67. Ansatte i offentlig sektor ble lite berørt av reformen.

Måler kortsiktige effekter

Forskerne understreker at analysen bare måler relativt kortsiktige effekter, siden de følger personene inntil to år etter at de fylte 62 år. Forskerne mener at på lengre sikt kan det i prinsippet tenkes at reformen kan utløse uheldige helseeffekter for arbeidstakere med dårligst helse.

- Noen har helsetilstander som gjør det vanskelig å så lenger i jobb. Vi har ikke sammenlignet ulike yrker eller ulike grupper av yrker i denne studien, men dette ville vært interessant å se nærmere på, sier Monstad.

Forskerne gjør også oppmerksom på at studien analyserer effekten blant årskull som ble omfattet av overgangsordninger i pensjonsreformen. De økonomiske insentivene til å jobbe vil bli sterkere for senere årskull der reformen gjelder fullt ut, og det kan ikke utelukkes at helsetilstand da vil bety mer for folks arbeidsdeltakelse, påpeker de.

Forskerne har brukt data om antall legebesøk og arbeidstakers ev. spesifikke lidelser som mål på helse.

Funnene i studien er presentert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Du finner hele publikasjonen her.