Ny rapport: Kritisk mangel på lærere, sykepleiere og jurister med kompetanse i samisk språk og kultur

Når samer henvender seg til helsestasjonen, skolen eller politiet i en av de 13 kommunene der samisk står sterkest, har de krav på å bli betjent på samisk. Men det er gjennomgående mangel på fagfolk med kompetanse i samisk språk og kultur, viser en omfattende gjennomgang av ulike sektorer på tvers av kommunene.

Sist oppdatert: 26. apr. 2022
Publisert 26. apr. 2022

- De samiske språkene er sårbare, og mangelen på samisk kompetanse er et gjennomgående problem, i offentlig forvaltning, undervisning, helsesektoren og øvrige samfunnsområder, sier Elisabeth Angell som har ledet arbeidet med rapporten.

- Denne mangelen på samisk språk- og kulturkompetanse kan i verste fall bety at samer ikke får samme tilbud og muligheter som norsktalende. Det er derfor viktig å få en oversikt over tilgangen på samisk kompetanse innen ulike sektorer i forvaltningskommunene, og se på hvilke virkemidler som kan bidra til å gi styrket samisk kompetanse, og sikre samiske språkbrukeres rettigheter.

Ekstra stor utfordring

Angell har sammen med Bård Kårtveit, Vigdis Nygaard og Jan Åge Riseth kartlagt behovet i barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi.

De 13 forvaltningskommunene som har blitt undersøkt er det man kan betegne som «utkantkommuner», dvs. små kommuner et godt stykke fra større byer. Plassje–Røros har 5600 innbyggere, de øvrige har fra 4200 og færre innbyggere.

- En vanlig utfordring for småkommuner er at det er vanskelig å rekruttere fagfolk, og at mange av de eksisterende fagfolkene nærmer seg pensjonsalderen, det øker rekrutteringsbehovet ytterligere. Dette forsterkes når fagfolk også skal ha samisk språk- og kulturkompetanse, forteller Angell.

Stor forskjell mellom kommunene

I rapporten brukes et nytt begrep – mangel på «trippelkompetanse», altså både kompetanse i samisk språk, samisk kultur og en fagutdanning. Mangelen på trippelkompetanse gjelder både folk med høyere utdanning, slik som førskolelærere, lærere, sykepleier, politi osv., men også folk med fagutdanninger, for eksempel helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere.

- Rapporten bekrefter ett velkjent problem, men det er nytt at så mange sektorer studeres på tvers av forvaltningskommunene. Samtidig avslører rapporten store geografiske forskjeller, sier Angell.

Blant noen kommuner, der samisk språk står sterkt, og brukes som hverdagsspråk av befolkningen, er det brukbar tilgang på kompetanse i samisk språk i de ulike kommunale sektorene. F.eks. er det i Guovdageaidnu–Kautokeino i første rekke i spesialstillinger det mangler ansatte som snakker samisk språk. For lulesamiske og sørsamiske områder er situasjonen kritisk.

- Særlig i sørsamiske og lulesamiske områder er det stor knapphet på barnehagelærere, grunnskolelærere og fagarbeidere som kan samisk. Her er det en prekær situasjon, det haster med å utdanne flere. Videre forsvinner det mange fra «utøvende stillinger» i undervisning, barnehage og helse til forvaltning- og administrative stillinger, til media osv., Stillinger som gjerne er bedre betalt, har større fleksibilitet og med høyere status. Dermed må det fylles på kontinuerlig for å sikre barn i grunnskolen og barnehager en samisk språkhverdag.

Grunnskolen er det feltet med sterkest lovfesting, der har elevene i forvaltningskommunene rett til undervisning i og på samisk, og kommunene får økonomisk støtte fra staten. Selv her er det store utfordringer, sier Angell.

Mulighet for å styrke samisk kompetanse

Oppdragsgiveren til rapporten er Kommunal- og distriktsdepartementet. Siden problemstillingen ikke er ny, har det løpende blitt tatt grep, men ikke nok for å endre situasjonen.

- Permisjoner med lønn, økt lønn, færre undervisningstimer og språkarbeidere uten fagutdanning er eksempler på virkemidler for å styrke samiskkompetansen. Et lignende virkemiddel er stipend til studenter som tar utdanning i samisk eller annen prioritert fagutdanning, med bindningstid etterpå for å øke tilgangen på fagfolk, forteller Angell.

- Å møte disse utfordringene vil kreve langt sterkere virkemidler, og langt mer ressurser enn det forvaltningskommunene har til rådighet med dagens støtteordninger.

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Sametingets administrasjon tilgang til rapporten før offentliggjørelsen den 26. april, så Sametinget er kjent med innholdet.

LES HELE RAPPORTEN.