Naturperler langs kysten endres av tiår med plastforsøpling av havet

Når plastsøppel hoper seg opp, vokser det fram et landskap med jordvoller fulle av plast i naturperler langs norskekysten.

Sist oppdatert: 24. mar. 2021
Publisert 24. mar. 2021
Plast gaute marte LL Still001
Lisle Lyngøyna i Øygarden, fra tidligere kjent gjennom utallige medieoppslag for å være neddynget i plast. Bildet er tatt ved et tidligere forskningstokt på øya. (Foto: Andreas R. Graven)

I det stille, ute av syne for folk flest, har plast rekt i land i vrakviker og hopet seg opp. Nå viser forskere hvordan dette har endret landskapet.

En ny NORCE-ledet studie dokumenterer fenomenet. Studien tar for seg to av mange hotspots for opphopning av plast i Vestland fylke og undersøker dem for landskapsendringer.

De to hotspot'ene er sørvest-vendte Kolavika ved Tysnes og «skrekkøya» Lisle Lyngøyna i Øygarden, fra tidligere kjent gjennom utallige medieoppslag for å være neddynget i plast.

Flere plastrike jordvoller har vokst frem i landskapet i Kolavika og på Lisle Lyngøyna, fra 1960-tallet og frem til i dag.

Noen steder har vollene med plastjord bygget seg opp inntil 1 meter.

Forskerne anslår en samlet økning i jordsmonn på inntil 125 kubikkmeter, dette tilsvarer cirka 15 lastebillass. Et tjern har økt med 150 kvadratmeter i størrelse på grunn av oppdemmingen som jordvollen danner.

Plast jord tettere utsnitt Still002
Jorden vokser raskere når den er plastholdig, opplyser seniorforsker Eivind Bastesen i NORCE. Plasten kommer inn som en fysisk barriere i jordsmonnet og begrenser utvasking av organisk materiale. (Foto: Andreas R. Graven)

Landskapsendringene er sannsynligvis et globalt fenomen

Denne fremveksten av et nytt plastlandskap skjer neppe kun langs Norges skjærgård og kyst.

Sannsynligvis er slike endringer et globalt fenomen, skriver forskerne i studien, som er publisert i tidsskriftet Frontiers in Marine Science.

– En ting er at jorden vokser raskere når den er plastholdig. Plasten kommer inn som en fysisk barriere i jordsmonnet og begrenser utvasking av organisk materiale. Når jorden bygger seg opp dannes det høyere stormvoller slik at også dreneringen på øya endres, sier seniorforsker Eivind Bastesen i NORCE.

Plast bastesen
Seniorforsker Eivind Bastensen i NORCE. (Foto: Andreas R. Graven)

– Endret drenering gir våtere landskap og kan i seg selv påvirke økosystemet og dermed livsbetingelser for plante- og dyrearter. Et annet spørsmål er hvilken betydning giftstoffer i gammel plast kan ha, sier Bastesen, som er førsteforfatter på studien.

Nytt Lisle-Lyngøyna prosjekt undersøker effekter av plast, og plastrydding

Hvilke konsekvenser et slikt plastlandskap har, vil bli belyst nærmere i et nytt NORCE-ledet prosjekt på Lisle Lyngøyna. I løpet av 2021 og 2022 skal forskere utføre feltarbeid og analyser på øya, og i laboratoriet.

Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvilke effekter plastpåvirkning har hatt på økosystemet som helhet, og hvilke effekter plastrydding har.

– Dette er veldig viktige spørsmål å få svar på siden Lisle Lyngøyna ikke er unik. Det finnes mange lignende vrakviker langs Norges kyst som utsettes for samme type plastakkumulering, sier prosjektleder og seniorforsker Gunhild Bødtker i NORCE.

Bødtker og kollegene hennes skal undersøke om planter og insekter tar direkte og indirekte skade av plasten i jord og vann, og om plast påvirker aktiviteten til mikroorganismer i jorden og gasser de produserer.

– Vi skal også undersøke hvordan plasten bidrar til landskapsendringer ved å foreta en «arkeologisk» utgraving av plastjord for å finne ut når landskapsendringene startet, og hvordan plast har bidratt til den, sier Bødtker.

Plast jord vann avfall LL
Plastsøppel i tjern på Lisle Lyngøyna. (Foto: Andreas R. Graven)

Viktig for fremtidig forvaltning og rydding

Prosjektet har tittelen Hvordan plast og rydding av plast påvirker økosystemet på Lisle Lyngøyna, og utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen, Clean Shores Global og ildsjeler tilknyttet Norges Jeger og Fiskerforbund avd. Hordaland, i forståelse med Lisle Lyngøyna Grunneierlag.

Handelens Miljøfond finansierer prosjektet.

Kunnskap som NORCE-forskerne frembringer gjennom dette og fremtidige prosjekt om miljøkonsekvenser av plastforurensing og opprydding i «naturlaboratoriet» på Lisle Lyngøyna, er viktig for hvordan man i fremtiden skal forvalte og rydde naturlige miljø for plastforurensning.

Prosjektet skal for øvrig også kobles mot aktivitet i North Atlantic Microplastic Centre (NAMC), som vil undersøke spredning av mikroplast fra slike akkumuleringsområder for marin plast.

– I samarbeid med internasjonale forskere skal derfor NORCE planlegge utvidet prøvetakning under studiet på Lisle Lyngøyna. Dette inngår som et ledd i å få bedre forståelse av mikroplastens skjebne og effekter på økosystemet, opplyser Marte Haave, senterleder i NAMC og seniorforsker i NORCE.

Referanse:

Rapid Landscape Changes in Plastic Bays Along the Norwegian Coastline. Eivind Bastesen, Marte Haave, Gidske L. Andersen, Gaute Velle, Gunhild Bødtker og Charlotte Gannefors Krafft. Frontiers in Marine Science, 5. mars 2021, DOI: https://doi.org/10.3389/fmars.2021.579913