Jobbspesialisten ble redningen

«Jobbspesialisten har fått meg til å få trua på meg selv igjen. Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg kunne begynne å jobbe så mye.»

Publisert 12. apr. 2019
Jobb-kafe-illustrasjonsfoto

Det forteller en av de unge kandidatene forskere har intervjuet i det nasjonale NAV FoU-finansierte pilotprosjektet «Utvidet oppfølging — tiltak i egenregi. Erfaringer og effekter ved bruk av jobbspesialister i NAV».

– Jobbspesialisten ble min redning, sier en annen.

Siden våren 2017 har Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført det nasjonale pilotprosjektet. Kjernen i prosjektet er å bruke ordinært arbeidsmarked som arena for å nå målet om lønnet arbeid også for folk med utvidet oppfølgingsbehov.

For å realisere dette, har de involverte NAV-kontorene ansatt et visst antall jobbspesialister – personer med bred veilednings- og arbeidsmarkedskompetanse.

I et såkalt følgeforskningsprosjekt har et forskerteam fra NORCE og UiT - Norges arktiske universitet, studert erfaringer og effekter av pilotprosjektet.

Utenfor arbeidsmarkedet i flere år

Forskerne intervjuet unge mennesker som har stått utenfor arbeidsmarkedet i flere år. De har fått hjelp fra NAV før, men hjelpen har ikke klart å bringe dem tilbake i arbeidslivet.

– De trenger det man på NAV-språket kaller utvidet oppfølging for å komme i jobb. Dette er bakgrunnen for at direktoratet våren 2017 lanserte den nasjonale satsingen vi ser nærmere på, sier forsker Mai Camilla Munkejord i NORCE.

Flesteparten har ikke fullført videregående skole. De har (eller har hatt) psykiske problemer eller psykiske lidelser - eller de har kanskje slitt med læringssvansker.

Andre har opplevd mobbing og kjenner på senvirkninger i form av dårlig selvbilde, eller det kan være andre grunner til at de har stått utenfor arbeidslivet over tid.

Følgeforskningsprosjektet pågår til ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­sommeren 2020, under ledelse av Walter Schönfelder ved UiT. Flere kvalitative og kvantitative delstudier er utført ved to større NAV-kontor i Nord-Norge.

Jobbspesialistene kan spille svært viktig rolle

Foreløpige funn i intervjuene peker mot at jobbspesialistene kan spille en svært viktig rolle, forteller Mai Camilla Munkejord i NORCE:

– De aller fleste kandidatene er oppglødde når de forteller om møtet med sin jobbspesialist: endelig var det noen som så meg, som ville meg vel, sier flere, opplyser hun.

En annen som ble intervjuet sier:

Jeg ville aldri ha kommet meg ut i arbeid uten den hjelpa jeg har fått fra jobbspesialisten. Jeg visste ikke om dette tilbudet en gang før psykiateren min forfalte meg om det i et møte. For jeg måtte gjøre noe, jeg tok kontakt med han, og det var ham som sa til meg at de hadde dette tiltaket i NAV. Han mente at det var noe for meg. Jeg var veldig i tvil, men jeg sa jo ja. Og det er veldig bra, for det ville ikke gått uten for min del. Jeg ville ikke gått over den grensa alene, det tror jeg ikke. Det tror jeg ville vært umulig.

Mai Camilla Munkejord 2 Web
Forsker I Mai Camilla Munkejord i NORCE. (Foto: Andreas R. Graven)

Bruke det ordinære arbeidsmarkedet

Jobbspesialisten tar seg tid til å bli kjent med kandidatene, kartlegger kompetanse, styrker og svakheter, og ser etter hva de kan trives med å gjøre. Samtidig jobber jobbspesialisten opp mot arbeidsmarkedet: hvilke virksomheter finnes der ute? Hvilke arbeidsoppgaver og -behov finnes?

De jobber så med å finne den rette arbeidsplassen og den rette jobben til kandidatene.

Forskerteamet gjort individuelle intervjuer og flere fokusgruppeintervjuer med alle jobbspesialistene ved de to kontorene, de har intervjuet NAV-veiledere, ledere og andre som er involvert i implementering og spredning av kunnskap fra dette tiltaket på fylkesnivå og nasjonalt.

Videre har teamet intervjuet 16 unge kvinner og menn som får oppfølging fra en jobbspesialist, samt besøkt og intervjuet 8 arbeidsgivere som samarbeider med en jobbspesialist.

Ved en rekke NAV-kontor prøves den nye arbeidsmetodikken som kalles Supported Employment som en del av den nasjonale satsingen på utvidet oppfølging.

Kjenner på forventningspress

Noen av kandidatene som ble intervjuet har allerede funnet sin arbeidsplass, og får oppfølging fra jobbspesialisten for etter hvert å stå trygt på egne bein. Andre er fortsatt i en letefase.

– Noen jobber seg opp mot en jobbsamtale med en aktuell arbeidsgiver, men så glipper det. Arbeidsgiver er ikke interessert likevel, eller velger en annen kandidat, eller man merker at jobben ikke var det man hadde tenkt, og man skjønner at man må lete et annet sted, sier Mai Camilla Munkejord.

– Andre kjenner at de blir syke etter noen uker i den nye jobben, psykisk eller fysisk, og trenger ekstra støtte for å komme seg på beina igjen og tilbake på jobb.

– Flere trenger tett oppfølging for å få kontroll på det som gjør at man viker unna det man aller helst ønsker å lykkes med, nemlig komme i lønnet arbeid, forteller NORCE-forskeren.

Langvarig oppfølging – viktig på flere måter

Munkejord peker på viktigheten av å legge til rette for langvarig oppfølging av kandidatene etter at de er kommet i jobb, slik at man sikrer at de blir aktuelle og attraktive for fast stilling, eller i det minste for arbeidskontrakter av lengre varighet.

– Det å legge til rette for at jobbspesialistene kan tilby tilstrekkelig langvarig oppfølging er også uhyre viktig for at jobbspesialistene selv skal oppleve at jobben er meningsfull og givende, påpeker Munkejord.

For å lykkes har jobbspesialistene behov for å spille på lag både med kandidatene selv, med kolleger i NAV og ikke minst med arbeidsgiverne. Munkejord har tro på at arbeidsgivere vil være interessert i å gjøre en ekstra innsats for å følge opp kandidater som trenger støtte etter at jobbspesialisten avslutter sitt samarbeid.

– NAV har et egnet virkemiddel til dette: mentortilskuddet. Dette er et tilskudd som arbeidsgiver kan få som kompensasjon for at en kollega har ansvar for oppfølging på arbeidsplassen. Dette tilskuddet er knapt brukt i dag, men kan - sammen med rett opplæring og kursing - ha et meget stort potensial for å bidra til å sikre jobbfastholdelse på sikt, sier Munkejord.



Dette er jobbspesialisten

Jobbspesialistene er rekruttert enten fra NAVs egne rekker eller utenfra. De fleste har relevant høyere utdanning, samt bred veilednings- og arbeidsmarkedskompetanse.

En jobbspesialist jobber med 12-20 jobbsøkere som har behov for oppfølging for å komme i lønnet arbeid. Jobbspesialistene etter en spesifikk metodikk, en femtrinnsmodell utarbeidet av European Union of Supported Employment (EUSE).

Trinnene handler grovt sett om å etablere et tillitsfullt og forpliktende samarbeid: om å kartlegge kandidatens kompetanse, ressurser, utfordringer og muligheter. Det handler om å identifisere en passende jobb eller sammen med arbeidsgiver bidra til å snekre en passende jobb, slik at man får jobbmatch i både type stilling, arbeidstid og stillingsstørrelse. Og det handler om å sikre nødvendig opplæring, trening og støtte.

Målet er at kandidatene får varig lønnet arbeid, helst på ordinære vilkår, det vil si at målet er at kandidaten skal få en «alminnelig jobb lønnet av arbeidsgiver» (dog gjerne redusert stilling, om det er dette kandidaten har kapasitet til).

Jobbspesialistene har en del virkemidler som kan benyttes: Det vanligste er gradert lønnstilskudd som skal kompensere for arbeidstakers reduserte arbeidsevne, særlig i en innledende fase. Dette er et tilskudd arbeidsgiverne får kompensert etterskuddsvis. Inkluderingstilskudd er også mye brukt, da gjerne i form av et engangsbeløp som arbeidsgiver får som kompensasjon for innkjøp av nødvendig utstyr.

I teorien skal kandidaten få oppfølging så lenge det er behov for det. Samtidig er jobbspesialistene underlagt normkrav til resultatoppnåelse på 65% overgang til arbeid i løpet av et år, samt at hver jobbspesialist i snitt skal ha minst ni nye deltakere ut i jobb i løpet av et kalenderår. Idealet om oppfølging så lenge kandidatene har behov lar seg ikke nødvendigvis forene med de normkravene som jobbspesialistene er underlagt, påpeker Mai Camilla Munkejord.