Innvandrere har fortsatt lavere innsats i frivillig arbeid

Innvandrere er i mindre grad involvert i frivillige organisasjoner enn resten av Norges befolkning – men noe har skjedd med innsatsen til innvandrerne som engasjerer seg i frivilligheten.

Av Andreas R. Graven
Ivareimhjellen Arendal
Forsker Ivar Eimhjellen i NORCE la fram rapporten på arrangementet "Hvor går norsk frivillighet" på Arendalsuka. Eimhjellen er også tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. (Foto: Andreas R. Graven)

Med nye data tilgjengelig er det nå mulig å studere ulike innvandrergruppers deltakelse mer i detalj.

Forskerne Ivar Eimhjellen og Sveinung Arnesen i NORCE står bak en ny rapport, Organisasjonsengasjement blant innvandrere, som ble lagt fram på Arendalsuka i dag. (14/8)

Denne rapporten forteller om innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner, ved å kombinere analyser av levekårsdataene fra SSB.

Språk er veldig viktig

Hvor godt innvandrere behersker norsk språk ser ut til å være den viktigste forklaringsfaktoren for om man er engasjert som frivillig, viser analysene.

Dataene omfatter noen av de største innvandrergruppene i Norge med bakgrunn fra land i Afrika, Asia og det tidligere Øst-Europa, og levekårsdata fra befolkningen ellers.

Et interessant funn er at frivillige blant innvandrere ser ut til å bruke flere timer på organisasjonsengasjement enn de frivillige i befolkningen ellers, skriver forskerne i rapporten.

– Dette skiller seg fra funn som er gjort tidligere omkring bruk av tid på frivillig arbeid blant innvandrere, sa Ivar Eimhjellen i sin presentasjon, som ble holdt på Thon Hotel Arendal.

Det er dessuten flere i de yngre aldersgruppene enn de eldre som er frivillige.

Et bedre datagrunnlag nå

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (2018) var det ved inngangen til 2018 746 661 innvandrere i Norge. Innvandrere utgjør dermed 14,1 prosent av folkemengden i landet.

– Samlet sett er det for innvandrere er en god del færre som engasjerer seg, vi har et bedre datagrunnlag for å kunne si det nå. Og nå kan vi også studere variasjoner mellom land, sier Eimhjellen.

Rapporten viser at halvparten så mange blant innvandrerne som i befolkningen ellers engasjerer på en eller annen måte med frivillig arbeid i en frivillig organisasjon.

–Vi ser at spesielt de fra Polen er mindre engasjerte i frivillige organisasjoner. De utgjør den nyeste og ikke minst den største gruppen av innvandrere i Norge. Botid har nok mye å si for frivillig engasjement, jo lengre du er ett sted, jo større sannsynlighet er det for å engasjere seg. Samtidig har mange av polakkene som kommer hit et stort fokus på betalt arbeid, de jobber ofte sammen med andre polakker, og lærer seg heller ikke så mye norsk, sier Eimhjellen.

Kan styrke integreringen

Analysene i rapporten viser, som nevnt innledningsvis,at nettopp beherskelse av norsk språk ser ut til å være den viktigste forklaringsfaktoren for om man er engasjert som frivillig.

– Det er nok enklere å komme seg inn i eller bli rekruttert til frivillig arbeid om en kan det norske språket, og det er også trolig enklere å utføre det frivillige arbeidet da. Samtidig vil en gjennom frivillig arbeid også få språktrening og få praktisert og forbedre norskkompetansen sin. På denne måten vil deltakelse i frivillig arbeid også kunne påvirke språkmestringen.

Selv om forskerne ikke kan avgjøre hvilken vei sammenhengen går, så er det godt mulig at de to fenomenene påvirker hverandre.

Som en følge av dette, burde man legge til rette for en god og generell språkopplæring for innvandrere i Norge, noe som igjen kan øke sjansen for frivillig arbeid, samtidig som en legger til rette for språkpraktisering gjennom frivillig arbeid.

Det igjen kan bedre den generelle integreringen i det norske samfunnet, påpeker forskerne Eimhjellen og Arnesen.

Yngre ser større verdi av frivillighet

Jo eldre innvandrere blir, jo mindre sannsynlig er det at de deltar i frivilliglivet. Dette skiller seg fra mønsteret i befolkningen ellers når det gjelder frivillig arbeid, påpeker forskerne i rapporten.

Eimhjellen sier det kan være flere grunner til at det er slik.

– Det kan tenkes at yngre i større grad enn eldre innvandrere rekrutteres inn i frivillig arbeid, og at de yngre samtidig ser nytte og verdi av slikt engasjement - for eksempel med tanke på å skaffe seg erfaring og kompetanse som kan brukes på andre områder og i arbeidslivet senere, sier Eimhjellen.

Også kjønn og utdanning påvirker sannsynligheten for å engasjere seg blant innvandrerne, viser rapporten. Kvinner og lavere utdannede har også lavere sannsynlighet for å delta.

– Å være eldre kvinne med lavere utdanning uten norskkunnskaper gir vesentlig lavere sannsynlighet for å gjøre frivillig arbeid i en organisasjon, sier Eimhjellen.

Innvandrere er oftest engasjert innen idretten, i likhet med befolkningen ellers. Den nest størst kategorien, er de ideelle, humanitære organisasjonene, såkalte interesseorganisasjoner. Kultur- og Religiøse organisasjoner kommer litt lenger ned.

At innvandrere med bakgrunn fra land i Afrika, Asia og det tidligere Øst-Europa generelt er mindre engasjerte i frivillig arbeid enn befolkningen ellers i Norge, er et tegn på at frivilliglivet i Norge ennå har en vei å gå når det gjelder å inkludere innvandrere, heter det i rapporten.

Én tendens forskerne ser, er for eksempel at i grupper som har bodd lenge i Norge (siden 1970/80-årene), for eksempel innvandrere fra Sri Lanka, Tyrkia, Pakistan og Vietnam, så er det mange som er aktive som frivillige.

Språkkunnskaper kan være en viktig del av forklaring på det, tror forskerne.

De som var med

I alt to nye rapporter med ferske tall om norsk frivillighet ble lagt fram av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor på Arendalsuka.

Ved siden av Eimhjellen og Arnesens arbeid, ble det lagt fram en rapport om frivillig innsats i Norge fra 1998-2017. Institutt for samfunnsforskning og Frivillighet Norge stod baklangseringsarrangementet.

De som medvirket på lanseringsarrangementet: Frida Blomgren, Statssekretær, Kulturdepartementet; Bernard Enjolras, Senterleder, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor; Audun Fladmoe, Forsker, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor; Ivar Eimhjellen, Forsker, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor; Henriette Westhrin, Generalsekretær, Norsk Folkehjelp; Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær, Frivillighet Norge; Guri Idsø Viken, Politisk seniorrådgiver, Frivillighet Norge

Organisasjonsengasjement blant innvandrarar

I denne rapporten tar vi i bruk levekårsdataa SSB har om 1) innvandrarar og 2) befolkninga elles, for å undersøke deltaking og variasjon i frivillig arbeid. I begge desse datasetta er det inkludert spørsmål om engasjement i det norske frivilliglivet. Vi samanliknar innvandrarutvalet med befolkningsutvalet på sentrale variablar for frivillig engasjement, vi undersøker variasjonar knytt til vanlege bakgrunns-kjenneteikn som alder, kjønn, og utdanning etc., og i innvandringsspesifikke kjenneteikn som land-bakgrunn, butid, språkkompetanse og årsak til innvandring.

Les hele rapporten