Hvem og hva er det plass til i norske barnebursdager?

Barnebursdag i Norge handler om så mye: økonomi, kultur, religion - og usynlige normer. Ny fotoutstilling inviterer til refleksjon: er barnebursdager inkluderende?

Av Andreas R. Graven
Bursdag1
– Jeg visste hva bursdag var, men det var aldri aktuelt på grunn av økonomi - vi var så mange søsken, sier fotograf og regissør Savas Boyraz. Han har tatt bildene som stilles ut i Bergen, og har samarbeidet i lengre tid med forskere i NORCE om nyskapende formidling i skjæringspunktet mellom forskning og kunst. (Foto med tillatelse fra Savas Boyraz)


– «Alle skal med!» er blitt fremhevet som et viktig aspekt ved feiring av barnebursdager, både når det gjelder gjester, mat og gaver. Så blir barnebursdager likevel også ekskluderende for noen, sier kulturforsker Hilde Danielsen i NORCE.

Den tyrkiske regissør og fotograf Savas Boyraz, og forskere i NORCE, har over lengre tid samarbeidet om nyskapende formidling i skjæringspunktet mellom forskning og kunst.

Det har allerede resultert i kortfilmen «Birthday Parents», og nå i en fotoutstilling som åpner på Ny-Krohnborg oppveksttun 10. november kl. 15 og på Bergen offentlige bibliotek 11. november kl. 15.

På biblioteket vises utstillingen fram til desember. Bildene stilles ut med tilhørende tekst som er spesielt rettet mot barn. Kortfilmen skal også vises begge steder.

Boyraz har fotografert bursdagsfeiringer blant både innvandrere og etnisk norske familier. Foto-casene er en del av et større forskningsprosjekt i NORCE på foreldrekulturer. Det handler om hvordan foreldrerollen i Norge formes i familien, fritid og nabolag i dag.

– Jeg håper fotoutstillingen bidrar til refleksjon om de sterke normene rundt barnebursdager, sier Danielsen, som er prosjektleder for forskningsprosjektet Parenting Cultures in Plural Norway.

Kortfilmen «Birthday Parents», en dramatisering som bygger på funn fra forskningsprosjektet, er laget i et tett samarbeid med forskerne. Filmen tar for seg hva som skjer når en familie med flyktningebakgrunn og en norsk middelklassefamilie går sammen om feiringen.

Her kan du se traileren til filmen:

I prosjektet har Hilde Danielsen jobbet sammen med antropolog Synnøve Bendixsen og sosiolog Astrid Sundsbø.

– Visste hva bursdag var, men det var aldri aktuelt

– Vi skulle egentlig undersøke foreldreskap og foreldrekultur på andre arenaer, men vi ble overrasket over hvor engasjerte foreldrene var i bursdagsfeiringer – også i sammenhenger som ikke handlet direkte om bursdagsfeiringer, som foreldremøter. Bursdager gled også inn i mye av småsnakket foreldre imellom, og i vurderinger av andre foreldre – for eksempel om en familie er godt integrert i det norske samfunnet, sier Danielsen.

– Det er slettes ikke uvanlig lenger å ha 3-4 bursdagsfeiringer for ett barn, noe som krever mye ressurser. Feiring av bursdager gjøres også til et verdispørsmål, som handler om inklusjon og eksklusjon, legger hun til.

Regissør Boyraz vokste opp i Tyrkia med mange søsken, uten å noen gang feire bursdag som barn.

– Jeg visste hva bursdag var, men det var aldri aktuelt på grunn av økonomi - vi var så mange søsken. Etter å ha bodd i Skandinavia i mange år har jeg observert hvor individuelt fokus dette samfunnet har, sier Boyraz.

– Selv om barnebursdager ser ut som kun en «enkel» samling av barn, er det potensielt mange konflikter som ligger her. Og selv om jeg etter hvert er kjent med norske bursdagsfeiringer, så kan jeg også identifisere meg med de som ikke er med i slike feiringer, skriver regissøren i en epost til NORCE.

Savas Boyraz
Regissør og fotograf Savas Boyraz.

Danielsen håper bildene som stilles ut bidrar til den offentlige samtalen om bursdagsfeiringer. I 2018 er barnebursdager i Norge så mye mer enn enkle, hyggelige samlinger av små barn som leker og spiser kake med lys.

– Handler om hvordan vi lever sammen

– Bursdagsfeiringer handler om hvordan vi lever sammen i det mangfoldige Norge i dag, og mange innvandrere har egne tradisjoner som de tar med. Bursdager handler om kultur, økonomi, religion og sosiale normer. Målet er å skape inklusjon og forhindre marginalisering, samtidig som feiringen eksponerer tydelige forskjeller, mellom sosiale klasser og mellom de som har bodd her lenge og nykommere, sier Danielsen.

– Tenk bare på hvor viktig det er å gi en passelig gave, som ikke er for dyr og ikke for billig, eller hvor vanskelig det kan være å velge ut hvem som blir invitert. Eller hvor viktig det er for mange foreldre å gi barna en bursdag som gleder dem, fortsetter hun.

Kollega og sosialantropolog Synnøve Bendixsen sier at barnebursdager er et ritual som kobler mange problemstillinger i det norske samfunnet.

- Samtidig kan bursdager være en mulig arena for sosial inklusjon, sier Synnøve Bendixsen.

Det å komme hjem til hverandre, dele et festmåltid og utveksle gaver skaper nye bånd som kan bygge vennskap:

– En del foreldre vi intervjuet var opptatt av at andre folks barn, særlig dem med migrasjonsbakgrunn, også skulle komme i bursdager. Disse foreldrene forsøkte å legge til rette for at alle barn deltok ved å presisere at de serverte halalpølser, forklare nøye veien til selskapet eller passe på at prisen på gavene ble holdt lave, sier Bendixsen.

For mange innvandrere i Norge er bursdagsfeiringer en naturlig del av hverdagen, men for andre er bursdagsfeiring et nærmest ukjent fenomen.

– En del av dem har vokst opp uten å feire bursdag, og noen kjenner ikke til sin egen fødselsdato. De opplever en sterk forventning fra barnehage, skole og andre foreldre om å delta i bursdager, men har ikke økonomi eller kulturell kunnskap, eller mener det strider mot deres religiøse overbevisning, sier Hilde Danielsen.

Bursdag2
– Tenk bare på hvor viktig det er å gi en passelig gave, som ikke er for dyr og ikke for billig, eller hvor vanskelig det kan være å velge ut hvem som blir invitert, sier kulturforsker Hilde Danielsen. (Foto med tillatelse fra Savas Boyraz)