COLOURBOX5906886

Du vil bare ta vekk den vonde følelsen

«Ikke bekymre deg!», sier du til barnet ditt. Du mener det godt – du vil beskytte barnet. Men dersom du lytter og viser interesse for hva det føler, vil dette styrke barnet.

Dersom du viser interesse for barnets følelser, er til stede og lytter, vil barnet lære seg at det er greit å uttrykke følelser. Da vil det senere i livet være lettere for dem å kjenne igjen følelsene og finne gode strategier for å regulere dem.

- Evnen til selvregulering utvikles ved at man hjelper barnet til å regulere seg, og etter hvert vil barnet bedre kjenne igjen disse følelsene og regulere seg selv.
– Norma Vågstøl, rådgiver og klinisk sosionom ved RKBU Vest, NORCE.

For det kan være vanskelig for barn å regulere følelsene sine. Spesielt dersom de ikke har erfaring med å kjenne på følelsen og sette ord på den. Følelser kan da føre til frustrasjon, og det kan noen ganger bli synlig som utagerende atferd.

For å lære seg å kjenne igjen og regulere følelsene, slik at barnet får en positiv utvikling, er det avhengig av sine omsorgsgivere.

Vær tilgjengelig!


Selv om det noen ganger kan virke sånn, blir ikke følelser forsterket av å snakkes om eller settes ord på. Når du som omsorgsgiver snakker med barnet om følelser, viser du barnet at det ikke er alene og at du tåler å høre om vanskelige følelser.

Du kan ikke fikse alt, men du kan forstå og akseptere følelsen. Noen ganger trenger barnet en som lytter og forstår følelsen, mens andre ganger kan du hjelpe med å fikse et problem.

- Følelsesregulering handler om å forstå hvordan barnet har det, sette ord på følelsene, slik at barnet "føler seg følt". På denne måten kan man hjelpe barnet å håndtere følelser og dekke barnets behov, forteller Vågstøl.

Kan repareres


Det er ikke mulig for en omsorgsperson å gjøre alt riktig. Og det er heller ikke nødvendig for at barnet skal ha det bra og få en positiv utvikling. Men dersom man har kommet inn i et uheldig mønster, kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp for å finne gode strategier. Barn er fleksible, og selv om de har fått en utrygg tilknytningsstil, så kan dette korrigeres når samspillet med barnet utvikler seg positivt. - Men varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne, sier Vågstøl.

Når følelsene tar overhånd


Noen ganger blir følelsene så sterke at barnet mister kontrollen og de er ikke tilgjengelig for å prate. Da trenger barnet å vite at vi er tilgjengelig når de er klar for det. Si gjerne «Nå har du det vanskelig, sitt her og ro deg ned, så snakker vi etterpå». Dersom du viser at du er tilgjengelig og holder deg i nærheten, så er det stor sannsynlighet for at barnet kommer til deg når det har roet seg ned. Barnet lærer seg på denne måten å roe seg ned igjen etter å ha vært aktivert. I slike situasjoner er det viktig at omsorgsgiver forholder seg rolig. Dette kan være vanskelig, spesielt dersom man selv ikke har hatt trygg tilknytning og lært seg å regulere følelser. Når man blir stresset kommer dette frem, det gjelder for både voksne og barn.

- Barnet går fra å trenge samregulering, til å kunne regulere seg selv ved støtte av den voksne, til selvregulering. Men selv som voksne kan man trenge noen som kan støtte en når følelsene er vanskelig og overveldende, sier Norma Vågstøl.

Relaterte personer

Norma Vågstøl