Domstoler sliter med å holde tidsfrister – nytt digitalt verktøy utvikles av NORCE-forskere

Flere norske domstoler er ikke effektive nok, og bryter Stortingets mål for saksbehandlingstid. Digitalt verktøy som utvikles i innovasjonsprosjektet Sakulator, skal hjelpe dommerne.

Sist oppdatert: 28. apr. 2020
Publisert 27. apr. 2020
Dommer klubbe illustrasjonsfoto web1
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

For å imøtekomme effektivitetskrav er det satt i gang en omfattende digitalisering av domstolene.

Som en del av dette arbeidet, utvikler samfunnsforskere i NORCE nå et nytt styringsverktøy i samarbeid med Domstolsadministrasjonen og forskere ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Dette verktøyet kaller forskerne for Sakulator. I praksis vil det være en webbasert løsning eller en app.

Verktøyet skal støtte og komplementere dommernes skjønnsutøvelse når de anslår saksbehandlingstider.

NORCE leder forskningen i det 2-årige prosjektet med et budsjett på 7 millioner kroner. Prosjektet er innvilget støtte fra Forskningsrådet i kategorien innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, IPO-prosjekter.

Økt oversikt og effektivitet

- Se for deg at dommeren henter fram en app på telefonen, eller bare bruker PC-en på kontoret. I det ferdige produktet vil det være en rekke forhåndsdefinerte kategorier å velge blant, og noen muligheter for å legge inn informasjon.

- Vi må sørge for at dommerne opplever en betydelig gevinst av å bruke applikasjonen, sier statsviter og domstolsforsker Jon Kåre Skiple i NORCE.

For domstolene vil verktøyet bidra til bedre oversikt og effektivitet i en hverdag preget av pressede ressurser og økt mengde av komplekse saker.

Dette skal Sakulator bidra til

En prediksjonsmodell med maskinlæring danner grunnlaget for utviklingen av Sakulator, som skal bidra til:

  • Kunnskap og innovasjon som styrker rettsikkerheten og legitimiteten til domstolene.
  • Synliggjøring av hvilke faktorer som påvirker saksbehandlingstiden i domstolene.
  • Gjøre det enklere for dommerne å ha en aktiv saksstyring og dermed frigjøre tid og ressurser i domstolene.
  • Gi bedre grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene, hvilket kan bidra til å redusere forskjellene i saksbehandlingstid på tvers av domstoler.

Med saksbehandlingstider menes tiden som går fra datoen saken kommer inn til domstolen til retten fatter sin avgjørelse og denne gjøres kjent for partene.

Jon Skiple foto Rune Rolvsjord NORCE web jpg
Forsker Jon Kåre Skiple, NORCE.

Et samarbeidsprosjekt - dette er partnerne

SAKULATOR er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Domstoladministrasjonen og NORCE, med støttepartnere fra Institutt for sammenliknede politikk, Universitetet i Bergen, og Centre for Experiential Legal Learning (CELL), Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Prosjektet styres av Domstoladministrasjonen som også vil ha prosjektlederansvar.

Prosjektleder er Bjørn-Are Lyngstad (Domstoladministrasjonen), som arbeider som Seksjonssjef for applikasjoner i IKT-avdelingen i Domstoladministrasjonen.

Leder for forskningsaktiviteten i prosjektet er forsker Henrik Litleré Bentsen i NORCE. Han har spesialkompetanse på dommeradferd og offentlig opinion om domstoler, inkludert domstolenes legitimitet.

Tre sentrale deler - og nybrottsarbeid

Prosjektet går fra juni 2020 til juni 2022, og består av tre deler.

  1. - Det blir fokusgruppeintervjuer med dommerne, for å identifisere hva de mener påvirker saksbehandlingstiden, det kan for eksempel være organiseringen av domstolene, prosesser, egenskaper ved sakene og ressursspørsmål, sier Skiple.
  2. - Neste steg blir å samle inn data fra lagmannsrettene og de 12 største tingrettene i Norge. Dette er ustrukturerte tekstdata som må bearbeides og klargjøres for analyse. Ingen har brukt disse datene på denne måten, så dette blir et nybrottsarbeid, fortsetter forskeren.
  3. Del tre av prosjektet handler om å utvikle en statistisk modell, med forskjellige tilnærminger til estimering av saksbehandlingstid.

Har man en antakelse om hva som driver opp tidsbruken, kan man informere modellen om dette. Men: for å kunne behandle store menger informasjon og avdekke komplekse sammenhenger og mønstre, skal forskerne bruke en maskinlæringsmodell.

- Maskinlæringen benyttes for at modellen skal læres opp til å finne mønstre, sammenhenger med tanke på hva som kan øke saksbehandlingstiden i komplekse saker, sier Skiple.

Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har i sin undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene, påpekt at «en vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid».

Riksrevisjonens undersøkelse fra høsten 2019 viser at 20 tingretter ikke nådde Stortingets mål på tre måneder for meddomsrettssakene i 2018, og 17 tingretter nådde ikke målet på seks måneder for tvistesakene.

Og: Ingen av lagmannsrettene nådde Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesakene i perioden 2010–2018. Flere av domstolene som er intervjuet i Riksrevisjonens undersøkelse, uttaler dessuten at digitaliseringen skjer for sakte.

– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Aftenposten.

Trenger gode mål for kompleksitet

I utgangspunktet går NORCE-forskernes oppdrag ut på å lage en prediksjonsmodell for alle typer saker.

- Men flere antar at saksbehandlingstiden har gått opp siden sakene som føres for norske domstoler har blitt mer komplekse, sier domstolsforsker Skiple i NORCE.

Begrepet kompleksitet er abstrakt, og forskjellige aktører har ulike oppfatninger om hva det rommer. NORCE-forsker Skiple sier at de i prosjektet definerer det som den mengden informasjon som må prosesseres før en beslutning treffes.

- I en kompleks sak kan det være mange rettsspørsmål eller forskjellige lover som kommer til anvendelse. Det blir viktig å etablere gode mål på kompleksitet, sier Skiple.