Det haster med god og riktig plastmerking

Bionedbrytbar plast kan være en del av løsningen på plastforurensing, men har også komplekse utfordringer. Merking av plastprodukter som «biologisk nedbrytbar» uten å forklare hvilke forhold som er nødvendig for at de skal nedbrytes, kan forårsake forvirring blant forbrukere og nye miljøutfordringer.

Sist oppdatert: 12. jan. 2021
Publisert 6. jan. 2021
Bødtker jordprøver plast foto Andreas R Graven NORCE
Hvert år havner mer og mer plast i det naturlige miljøet. Mer kunnskap og bedre merking av plastprodukter er avgjørende for å bekjempe forurensing og forsøpling. Her tar Gunhild Bødtker jordprøver av plast på Lisle Lyngøyna i Øygarden, sammen med kollega Eivind Bastesen. (

Foto: Andreas R. Graven

)

- Beslutningstakere har en jobb å gjøre. Og det haster, mener Gunhild Bødtker, forsker i NORCE. Hun har sammen med forskerkollegaer rundt omkring i Europa arbeidet frem en SAPEA-rapport om bionedbrytbar plast i miljøet. Forskere har undersøkt vilkårene og kriteriene der bionedbrytbare plastprodukter kan være et bedre alternativ for miljøet sammenlignet med vanlig plast.

Begrense plastbruk

Forskerne mener at å erstatte vanlig plast med bionedbrytbar plast kan være et bedre alternativ for miljøet der det er vanskelig eller dyrt å fjerne plasten. Men de anbefaler å begrense bruken av bionedbrytbar plast i det åpne miljøet til spesifikke produkter der gjenbruk og resirkulering ikke er mulig eller hensiktsmessig i forhold til ressursbruk. Det kan for eksempel være plast brukt i jordbruk og fiske, og fyrverkeri der nedslagsfeltet er tilfeldig og opprydding vanskelig. Men, for de fleste plastprodukter er det best å redusere forbruk og legge til rette for gjenbruk og resirkulering.

Bionedbrytbar plast har komplekse utfordringer som det er viktig å kommunisere.

Uttrykket bionedbrytbar plast betyr ikke at plastmaterialet vil biologisk nedbrytes hvor som helst, eller innen rimelig kort tid. Hastigheten for nedbrytning er ikke bare avhengig av materialet plasten er laget av, den avhenger også av forholdene i miljøet der plasten havner.

Det er også viktig å skille mellom plast som er beregnet for biologisk nedbrytning i industrielle komposteringsanlegg og plast tiltenkt nedbrytning i naturlige miljø. Egenskapen «bionedbrytbar» er ikke knyttet til plastproduktet alene, men også til det miljøet plasten ender opp i og de mikroorganismer og miljøbetingelser som finnes der. Derfor er det viktig at godkjenning, eller sertifisering, av produkter som bionedbrytbar er knyttet til det miljøet plasten sannsynligvis ender opp i. Dersom bionedbrytbar plast havner i «feil» miljø i forhold til sertifiseringen kan nedbrytningshastigheten bli lenger og miljøkonsekvensene mer negative.

Plast kan bare betraktes som bionedbrytbar hvis den omdannes fullstendig av mikroorganismer til CO2 (og metan hvis miljøet er fritt for oksygen) og ny biomasse innen rimelig tid. Plastprodukter som bare brytes ned i mindre biter som ikke er biologisk nedbrytbar, er ikke en forbedring i forhold til vanlig plast. Det er videre viktig at hele plastproduktet blir brutt ned, inklusiv eventuelle tilsetningsstoffer i det ferdige produktet.

Nødvendig med merking

- Det er nødvendig med tydelig og nøyaktig merking slik at forbrukerne kan være trygge på hva de kan forvente av plastprodukter, og hvordan de skal brukes og kastes på riktig måte. Eller så kan det føre til økt forurensing og forsøpling, sier Bødtker.

Plastforurensing er et verdensomspennende og voksende problem. Hvert år havner mer og mer plast i naturen, noe som gir bekymring for miljøet, og menneskenes og dyrenes helse.

- Det er viktig at beslutningstakere har god kunnskap om hvordan bionedbrytbar plast skal håndteres og sørger for at produktene er godt merket. Beslutningstakere må sette inn en større innsats på dette, og det er viktig å gjøre det nå. I tillegg trenger vi velfungerende avfallssystemer som er enkle å bruke. Jeg mener informasjonskampanjer og holdningskampanjer er viktig, sier Bødtker.

Miljøkonsekvenser

- Selv om et bionedbrytbart plastprodukt er sertifisert for ett miljø, er det ikke sikkert at produktet brytes ned i et annet miljø innen rimelig tid. I tilfeller der bionedbrytbar plast flytter seg fra ett miljø til et annet, kan nedbrytningshastigheten og dermed også miljørisiko, endres. Et annet miljøaspekt er tilførsel av ekstra karbon, eller næring til naturlige miljø, som en konsekvens av bionedbrytning, forteller Bødtker.

Per i dag har vi ikke klart for oss de langsiktige økologiske konsekvensene av bionedbrytbar plast i miljøet. Dette er Bødtker bekymret for.

- Vi vet ikke hva denne type plast gjør med f.eks. jordhelsen. Det er få studier av langtidseffekter av bionedbrytbar plast i naturlige miljø. Det er derfor viktig med mer forskning på dette for å få mer kunnskap. Vi må være i forkant, slik at vi ikke går i en felle og lager nye problemer for miljøet.

- En konkret bekymring er at bionedbrytbar jordbruksplast akkumulerer i jorden over tid, eller ender opp i elver der det er andre nedbrytningsbetingelser, sier Bødtker.

Les også: Landbruket fyller norske elver med plast

Er vi på viktig vei?

- Jeg er optimistisk til EU. De ønsker mer kunnskap og bevissthet rundt dette, og de er opptatt av å ta gode beslutninger, avslutter Gunhild Bødtker.

SAPEA-rapport om bionedbrytbar plast i miljøet

Rapporten ble offisielt overlevert EU og publisert 14.12.2020. SAPEA (Science Advice for Policy by European Academies) er del av EUs ‘Scientific Advise Mechanism’ (SAM) som skal gi uavhengig vitenskapelig råd til EUs beslutningstakere.

Du finner både SAPEA-rapport og SAM-rapport med anbefalinger til beslutningstakere her.