Innsikt

Permafrost som tiner - risiko for natur og samfunn

Sist oppdatert: 7. okt. 2020
Publisert 21. sep. 2020

For rundt 10-15 år siden, da jeg fullførte doktorgraden min, var permafrost i ferd med å få stadig mer oppmerksomhet globalt. Det var spennende å studere permafrostprosesser og hvordan de påvirkes av klimaendringene.

Forskere fant for eksempel ut at i et stadig varmere klima er ikke permafrosten lenger stabil.

Etter hvert kom også nye beregninger av mengden karbon som blir lagret i permafrost, og disse overrasket ved å være tre ganger større enn tidligere antatt. I tillegg fant noen forskere ut at det var risiko for store metanutslipp fra permafrost-tining.

All den nye kunnskapen antydet at tining av permafrost kunne føre til ytterligere global oppvarming på grunn av utslipp av store mengder klimagasser fra akselererende nedbrytning av organisk materiale i jordsmonnet. Noen gikk så langt som å si at permafrost var en ‘en tikkende bombe’ for det fremtidige klimaet.

Nå har permafrosten igjen fått oppmerksomhet, og denne gangen er framtidsutsiktene enda dystrere.

I Arktis er det fortsatt store arealer med permafrost, og i motsetning til i Antarktis så bor det mange folk i arktiske strøk: omtrent 10 millioner mennesker lever i permafrost-områder.

Å opprettholde befolkningen og en fungerende industri i disse områdene krever infrastruktur som bygninger, fabrikker, veier, jernbaner, havner og flyplasser.

Dessverre er noe av infrastrukturen bygget på permafrost, som er raskt skiftende.

Når infrastrukturen bygges ut i Arktis i dag, legges det ekstra vekt på både tøffe miljøforhold og tining av permafrost. Infrastruktur har en levetid på rundt 50 år, og dette er ofte kortere enn klimaendringene, som har et 100 årsperspektiv.

Dette har ikke vært et stort problem hittil, men nå fører et varmere klima til at permafrosten tiner med en akselererende hastighet. I det siste har det kommet stadig flere historier om samfunnsutfordringer knyttet til tining av permafrost, som for eksempet skader på infrastruktur.

Nylig ble det kjent at tining av permafrost i Norilski i Russland har forårsaket det som sannsynligvis er det verste oljeutslippet av sitt slag i russisk Arktis, og dette skjedde fordi en lagertank for olje kollapset på grunn av sviktende fundament.

Med dagens hastighet på permafrost-tiningen vil denne type nyheter trolig bli mer vanlig i framtida.

En modellstudie som nylig ble publisert i tidsskriftet The Cryosphere Discussion (Schneider von Deimling et al. 2020) antyder at infrastruktur, for eksempel veier, faktisk kan akselerere tining av permafrost.

Dette er et funn som gir mening. Tidligere var vi bare bekymret for at klimaendringene i seg selv skulle påvirke permafrostnedbrytning. Men resultatene fra den nevnte studien antyder at selve infrastrukturen også øker hastigheten på nedbrytningen av permafrost. Dermed er ikke levetiden på kritisk viktig infrastruktur lenger frikoplet fra klimaendringene.

Men selv med denne typen risiko må livet i Arktis fortsette. Og studien til Schneider von Deimling et al. (2020) er et godt eksempel på at vi trenger utstrakt samarbeid for å overvinne utfordringene.

Bygningsingeniører må samarbeide for å forstå virkningen klimaendringer har på infrastrukturen i Arktis. Forskere må på sin side samarbeide med de arktiske samfunnene for å informere om fremtidige klimaendringer, og nasjoner må samarbeide på tvers av landegrenser for å kunne hjelpe lokalsamfunn best mulig.

I oktober i år startet vi prosjektet PRISM (Permafrost thaw RIsKs to nature and Society: Multidisciplinary efforts towards solving a multi-dimentional problem) finansiert av INTPART-programmet i Norges forskningsråd. PRISM er en unik mulighet for multinasjonalt og flerfaglig samarbeid som strekker seg fra observasjoner, modellering, ingeniørarbeid og samfunnsforskning til politikere og andre interessenter, der fokuset er hvordan tining av permafrost påvirker natur og samfunn. PRISM vil bygge samarbeidsarenaer på tvers av seks land og ulike fagfelt: Norge, Kina, Tyskland, Russland og USA. Gjennom dette samarbeidet vil NORCE bygge et ledene akademisk miljø innen permafrost-tining og hvordan dette påvirker natur og samfunn.

Hanna Lee og Lei Cai fra NORCE Climate er medforfattere på den nye publikasjonen i The Cryosphere Discussion

Schneider von Deimling T., Lee H., Ingeman-Nielsen T., Westermann S., Romanovsky V., Lamoureux S., Walker D.A., Chadburn S., Cai L., Trochim E., Nitzbon J., Jacobi S., Langer M.: Consequences of permafrost degradation for Arctic infrastructure - bridging the model gap between regional and engineering scales, The Cryosphere Discussion, https://doi.org/10.5194/tc-2020-192. in review 2020.

Oversatt av Andreas Graven og Ingunn Skjelvan



Chapt5pic11

Aktuelt

Digital fish figure
30. okt. 2020

Nytt samarbeid mellom NORCE, Stiim Aqua Cluster og Blue Planet

SVALBARD 128
22. okt. 2020

Svalbard som mulighetenes land og hav

Arctica surface crop
15. okt. 2020

Nordområdemeldingen – tre innspill til regjeringen

10. aug. 2020

Post-korona: Ei opning for distriktskommunane?

Det står slett ikkje dårleg til med næringsarbeidet lokalt.

Tonje fyhn mfl gruppebilde1 webny
03. jul. 2020

Forskningsgruppen Arbeidsliv og inkludering (ALI)