Innsikt

Kartlegger reinbeite på Finnmarksvidda

NORCE har siden slutten av 90-tallet overvåket reinens beiteområder på Finnmarksvidda. Den siste undersøkelsen fra 2018 viser at andelen lavrik mark øker. Den positive fremgangen knyttes til reduksjon i reintallet og redusert beitebelastning.

Sist oppdatert: 2. mar. 2020
Publisert 2. mar. 2020
Skjermbilde lavbeite vidda
Grenseområdene mellom Norge (nærmest) og Finland (i bakgrunnen). Lavheiene på norsk side framkommer i hvitt. Slitte lavheier på finsk side avtegnes i grått. Det går et reingjerde langs grensa som skiller norske vinterbeiter fra finske helårsbeiter. Foto: Bernt Johansen.

I 2013 ble det foretatt en reduksjon av reintallet i Finnmark, blant annet med bakgrunn i beitesituasjonen. Denne prosessen var krevende både for reindriftsnæringen og myndighetene.

I forbindelse med at målingene fra 2018 ble tilgjengelig i januar 2020, kommenterte landbruks- og matminister Olaug Bollestad at det var gledelig å registrere at reduksjonen av reintallet nå gir positive effekter på lavbeitet.

NORCE (tidligere Norut) har siden 1998, på oppdrag fra Reindriftsforvaltningen og senere Landbruksdirektoratet, gjennomført overvåking av vår-/høst- og vinterbeitene i Indre Finnmark. Målet har vært å kartlegge beiteforholdene for rein og endringer over tid.

Endringer i lavdekket

Kartleggingen gjøres ved å kombinere feltregistreringer og analyse av satellittbilder. Fra 1998 gjorde Norut slike kartlegginger omtrent hvert femte år, senest i 2013 og 2018. Data fra denne perioden er også sammenlignet med kartlegginger foretatt på 1980-tallet, det vil si før prosjektet startet.

Undersøkelsene består av målinger av andelen lavrik mark i forhold til totalarealet. Mens lavdekket i Indre Finnmark i 1987 ble estimert til 19,0 prosent av totalarealet, var dette tallet i 1996 redusert til 8,4 prosent og videre til 5,6 prosent i år 2000. I 2006 ble det registrert en økning til 6,7 prosent, mens det i 2009 ble det påvist en nedgang til 6,1 prosent og en ytterligere reduksjon til 4,0 prosent i 2013.

I kartleggingen foretatt i 2018 er andelen lavrik mark i vinterbeitet estimert til 7,2 prosent av totalarealet, noe som utgjør en framgang fra 2013. Økningen i lavdekket er størst i vestre deler av vidda. I vår-/høstbeitene i Vest-Finnmark har lavdekket gjennomgående lave verdier, og det har ikke vært bedring den siste perioden. Det er imidlertid registrert en økning i lavdekket i vår/høstområdet i Karasjok vestre sone (reinbeitedistrikt 16) i 2018.

Kraftig reduksjon i reintallet

Bedringen i lavdekket i vinterområdene fra 2013 til 2018 settes i sammenheng med endringene i reintall og redusert beitebelastning i denne perioden. I Vest-Finnmark ble reintallet i disse årene redusert fra nærmere 105 000 til 78 000 dyr, en nedgang på 26 prosent. I Karasjok vestre sone var det en reduksjon i reintallet i denne perioden på 21 prosent. Det er også andre forhold som spiller inn på utviklingen og endringen i lavbeitene, blant annet tilgjengelighet til beitet på grunn av snøforhold og økt nedbør om sommeren.

Kartleggingen viser en gledelig framgang i lavrik og lavholdig vegetasjon på Finnmarksvidda. I arbeidet med en bærekraftig utnytting av reinbeitene, er det fortsatt behov for å følge opp overvåkingen av beitene gjennom nye omløp med kartlegging.

Les rapporten her: Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter – STATUS 2018. (laster ned pdf)

Aktuelt

Tidevannssone nett
10. sep. 2021

NORCE-forskere kartlegger Norges tidevannssone

Skjermbilde NRK Dagsrevyen 20191001
11. feb. 2021

Vindkraft, rein og urfolk

SVALBARD 128
22. okt. 2020

Svalbard som mulighetenes land og hav

Arctica surface crop
15. okt. 2020

Nordområdemeldingen – tre innspill til regjeringen

7466198800 0a663eedf7 k Mark Ledingham Tromsø kommune
01. nov. 2019

CASS - Centre for Arctic Sustainable Societies