Vi blir sinte av å tenke på klimaendringer

Forsker Thea Gregersen forklarer at følelsen av sinne henger sammen med opplevelsen av urettferdighet og at noe eller noen hindrer måloppnåelse:

– Vi finner at folk typisk er sinte på at ikke mer blir gjort for å forhindre klimaendringene, og at de spesielt peker på politikere som ansvarlige. Folk er også sinte på det de oppfatter som likegyldighet, både hos politikere og den generelle befolkningen, sier Gregersen.

Sammen med Gisle Andersen og Endre Tvinnereim brukte Gregersen Norsk medborgerpanel til å undersøke i hvilken grad respondentene føler sinne når de tenker på klimaendringene og alt de forbinder med det. Det viste seg at litt under halvparten, 48 prosent, rapporterte at de i alle fall «i noen grad» opplevde sinne når de tenkte på klimaendringene. Forskerne fant også at kvinner, yngre aldersgrupper og de som plasserer seg lenger til venstre politisk rapporterer mer sinne.

Er sinte folk mer engasjerte?

Forskerne undersøkte også om de som rapporterte mer klimasinne også rapporterte mer klimaengasjement, og hvorvidt innholdet i sinnet, altså hva folk egentlig er sinte på, kan påvirke sammenhengen med engasjement.

– For at vi skal få en følelsesmessig reaksjon på noe må vi bry oss om det - det må oppleves relevant for våre verdier eller mål. Det målet kan for eksempel være å redusere klimagassutslipp og bremse klimaendringene. Vi finner at noen blir sinte på det de oppfatter som politisk passivitet, manglende prioritering eller at ting tar for lang tid. Andre er sinte på klimaskeptikere og prioriteringen av penger over natur. Eller på konsekvensene klimaendringene vil ha for natur eller mennesker. I denne sammenhengen er også fraværet av følelser interessant, forklarer Gregersen.

Det viser seg at folks følelser knyttet til klimaendringer og -tiltak er svært relevante for deres holdninger og engasjement i klimaspørsmål. For å møte klimamålene og tilpasse seg endringer er samfunnet avhengig av innbyggernes vilje til å endre atferd og akseptere nye regler og teknologier.

Men det er ikke bare de typiske klimaaktivistene som er sinte, også de som føler at foreslåtte eller gjennomførte klimatiltak er unødvendige eller urettferdige er sinte. Misnøye med bompenger, økte avgifter og nye vindparker kan være eksempler på dette.

– I noen tilfeller har vi sett at ikke det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre – som når Greta Thunberg dukket opp for å støtte Fosen-protesten, sier Gregersen.

Den «politiske følelsen»

Mange beskriver at klimaendringer vekker følelser som skyld, håp, frykt og tristhet. De ulike følelsene kan motivere til handling på ulike måter. Gregersen beskriver sinne som en spesielt aktiv følelse – en følelse som krever handling:

– Mens andre følelser henger tettere sammen med andre typer klimaatferd, for eksempel støtte til spesifikke politiske tiltak eller intensjon om å redusere egne utslipp, er sinne spesielt tett knyttet til protest og aktivisme. Sinne har blitt omtalt som «den politiske følelsen», sier hun.

Tidligere forskning, som har fokusert på andre temaer enn klima, har pekt på at kombinasjonen av sinne og maktesløshet eller sinne og forakt er uheldig.

– For å hente ut det motiverende potensialet til sinne, og unngå uheldige utfall, er det viktig at sinnet kombineres med en følelse av at man kan få til en endring. Det er også viktig å ha tro på at det er mulig å kommunisere og samarbeide på tvers av grupper, og unngå forakt. En utfordring med klimasinne er at følelsen potensielt kan være polariserende – fordi man stiller noen til ansvar. Om man, for eksempel, retter pekefingeren mot eldre generasjoner eller de som kjører mye bil vil det selvfølgelig være ubehagelig for disse gruppene. De kan oppleve det som urettferdig og kan føle seg misforstått. avslutter Gregersen.

Videre forskning

Generelt sett har det vært gjort lite forskning på klimasinne. Studier på klimafølelser kan hjelpe oss å forstå og forutsi motstand og konflikt, og bidra til mer effektive kommunikasjonskampanjer. Sammen med en gruppe i Australia jobber NORCE-forskerne nå med å utvikle en stor internasjonal spørreundersøkelse for å undersøke årsakene og virkningene av klimasinne nærmere.

Gregersen har også studert konsekvensene av å vise mer sinne. I den aktuelle studien brukte forskerne surveyeksperimenter for å avdekke om det kunne virke motiverende for publikum når forskere viser sinne eller var triste når de kommuniserer om klimaendringer, og om effektene avhenger av forskerens kjønn.

Toppfoto: Adobestock/Pajaros Volando - bildet er AI-generert.