Landbruk og matproduksjon vil merke noen av de mest alvorlige virkningene av den globale befolkningsveksten og klimaforandringene de neste tiårene. Det blir flere munner å mette og FN vurderer at produksjonen av mat må økes med 70 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig er matproduksjonen sterkt sammenkoblet med et varierende klima. Produksjonen av mat er derfor også veldig sårbar for klimautløste risiko, for eksempel flere tørkeperioder. Derfor må mye av den økende matproduksjon også skje lokalt, og derfor er det et problem at vi ikke spiser nok norskprodusert mat i Norge. Manuel Hempel vil endre dette
- Norge ligger helt på bunnen når det gjelder selvforsyningsgrad målt på mat som er produsert i norsk jordbruk, på norsk fôr. Vi kan ikke regne det som sikkert at vi alltid får leveranser av mat fra utlandet i fremtiden. Bare se på kornproduksjonen som har blitt knekt på grunn av krigen i Ukraina. Eller tørke som har blitt et stort globalt problem. Eksterne uforventete shocks i systemet kan ha store ringvirkninger som rammer matkjedene verden rundt. Derfor er det viktig å produsere mest mulig selv. Dette forsøker vi å hjelpe til med ved å lage sesongvarsler, sier Manuel Hempel.
Hempel jobber i Climate Futures Senteret med langtidsvarslinger for vær fra 10 dager til tre måneder. Hensikten med varslingene er at bøndene kan ta nødvendige grep for å imøtegå utfordringene klimaet gir med tanke på matproduksjonen. Dette er en utfordring som han vet alt om. Hans store pasjon er birøkt, et yrke som har mye tilfelles med landbruk.
- Alt som skjer er væravhengig for en birøkter. Været avgjør om en bikube gir 10 eller 60 kilo honning, og været bestemmer hvilken type honning det blir. Smaken av honning varierer fra år til år. Bonden er også veldig avhengig av været. Hvis det har vært en periode med fint vær, og vi varsler en periode med dårlig vær, kan det være mye bedre å høste nå frem for å vente til det blir vått igjen. Ellers er risikoen for tap veldig stor. Både landbruk og birøktere får betydelige økonomiske tap, hvis de for eksempel høster 75 prosent mindre korn eller honning enn vanlig. Det prøvde jeg i fjor, fordi sommeren i Bergen var regn og 15 grader.