To år med Korona har gitt oss ny verdifull kunnskap
Aktuelt
Publisert: 12.03.2022
Oppdatert: 13.07.2022
Den 12. mars er det to år siden de første koronatiltakene ble innført i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin fikk i oppdrag å forske på ulike emner relatert til pandemien. I tillegg fikk flere andre NORCE-prosjekter midler til forskning. Vi har laget et overblikk som gir status på alle prosjektene.
Flere NORCE-prosjekter fikk midler fra hasteutlysningen til Forskningsrådet, da Covid-19 rammet Norge i mars 2020. Samfunnsoppdraget til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) betød at de fikk flere tildelinger og forsker Tone Morken husker tydelig to år tilbake i tiden, da pandemien brød ut.
– Ting kom veldig bratt på og vi måtte snu oss veldig fort for å møte de utfordringene som kom. Vi måtte samle alle krefter på få dager for å tenke nye prosjekter, som vi så var veldig viktige for å møte de utfordringene samfunnet fikk. Det var artig å se hvor mange krefter vi fikk samlet på kort tid. Vanligvis har vi bedre tid, men her måtte vi gjøre ting i et helt annet tempo, så det var en god øvelse i være rask og bruke nettverket. Folk gjorde virkelig en kjempe innsats.
Den nye felles utfordring betød også at det oppstod nye og sterkere samarbeider, bl.a. med det allmennmedisinske forskningsmiljøet i Oslo.
– Det var tydelig at nå hadde vi et felles samfunnsoppdrag og nå må vi samle kreftene på tvers av forskningsmiljøene. Det var stort å oppleve, husker Morken.
Utenom prosjektene i NKLM, fikk flere andre NORCE-prosjekter også midler fra hasteutlysningen til Forskningsrådet. Nedenfor har vi samlet ett overblikk over NORCE-prosjekter relatert til Covid-19.
Vakttårnprosjektet: Hvordan ble legevaktene og pasientene påvirket da korona rammet Norge i mars 2020?
Utvalgte hovedkonklusjoner fra prosjektet:
- Den uka landet stengte ned var det en eksplosjon i kontakter til legevaktene. Halvparten av alle kontaktene handlet om korona.
- Når det var økt smitte, var det økt kontakter på legevaktsentralene.
Forskningsartikkelen har ennå ikke blitt publisert.
Les mer her
KRICO: Hvordan ble krisesentrene brukt under covid-19 pandemien i 2020?
I KRICO-prosjektet undersøkes det hvordan krisesentrene ble brukt under covid-19 pandemien i 2020 sammenlignet med bruken i 2019. Forskerne undersøker blant annet om ulik grad av nedstenging av samfunnet varierer i takt med bruken av krisesentrene. Kunnskapen kan gi viktig informasjon som kan benyttes i håndtering av sårbare grupper som er utsatt for vold i nære relasjoner, dersom nye pandemier eller katastrofer inntrer. Det har ikke kommet noen resultater ennå. Prosjektet løper frem til 2023.
CONOPRI: Hvordan har primærhelsetjenesten håndtert covid-19 utbruddet?
Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvordan primærhelsetjenesten har håndtert covid-19 utbruddet, pasienters bruk av helsetjenesten samt risikofaktorer for alvorlige utfall blant pasienter.
Utvalgte resultater fra prosjektet:
- Legevaktene hadde en plan, da pandemien kom, men det var ikke så veldig mange som hadde øvd på pandemiplanen. En del av legevaktene trengte også mye mer smittevernsutstyr som hansker, briller og munnbind. Det er tydelig at få legevakter var forberedt på en pandemi
- Legevaktene omstilte seg veldig raskt og etablerte luftveisklinikker, egne teststasjoner, egne mottak for de som var mistenkt syke. Samtidig klarte de å beskytte andre pasienter, som ikke var Covid-19-syke, og generelt snu seg fort og endre rutiner.
Les mer om CONOPRI-prosjektet her.
COV-HygPro: Hvordan påvirker Covid-19 pandemien forekomst av eksem og hudskader blant ansatte i helsetjenesten?
Under Covid-19 pandemien har smittevern blitt intensivert gjennom hyppig håndvask, bruk av hånddesinfeksjon og verneutstyr, særlig for ansatte i helsetjenesten. I dette prosjektet har forskere undersøkt om covid-19 pandemien påvirker forekomst av eksem og hudskader blant ansatte i helsetjenesten, hva som er de viktigste risikofaktorene for eksem og hudskader og hvilke faktorer kan virke forebyggende for eksem og hudskader?
Resultatene fra prosjektet har ennå ikke blitt publisert, men forventes å komme i løpet av 2022.
Hvordan rammet koronakrisen bedriftene i Rogaland?
Koronaviruset og det etterfølgende fall i global etterspørsel på olje, gjorde det utfordrende for næringslivet. Forskere i NORCE undersøker hvordan koronakrisen og den lave oljeprisen påvirker bedriften i Rogaland.
Les mer om de første resultatene her: Rogalendinger har lavest ledighet
Den endelige forskningsartikkelen har ennå ikke blitt publisert.
Tester frykt og konspirasjonsteorier med digital tvilling (virtuelle simuleringer)
I en situasjon med korona-pandemi er god og presis informasjon viktigere enn noen gang. Det er ikke bare virus som florerer i en pandemi, men også konspirasjonsteorier, feilinformasjon, angst og stigma. NORCE-forskere har laget en ny modell med en virtuell befolkning. I den virtuelle verdenen utsettes ulike aktører for ulike typer informasjon og hendelser. Hensikten er å kartlegge reaksjonsmønstre for å bedre forstå hvilken informasjon vi har behov for i kriser, og bidra til at færre personer konsumerer og deler feilinformasjon om covid-19.
Resultatene fra prosjektet har ennå ikke blitt publisert, men forventes å komme i løpet av 2022.
Smarte kameraer skal se smittespredning
Hyperspektral-kameraer som får frem detaljer usynlige for menneskeøyet, brukes i et forskningsprosjekt om smitteovervåkning av covid-19 på sykehus. Det NORCE-ledede prosjektet har som mål å utvikle teknologi for å detektere covid-19 i høyrisikomiljøer. Det er ekstremt viktig å beskytte helsepersonell og ikke minst pasienter mot smitte, og skape et trygt miljø - uten forurensede områder, overflater og gjenstander. Nye analytiske verktøy, kunstig intelligens (KI) og maskinlæring skal kobles med bruken av hyperspektral-kameraer. Dette er utvilsomt et vitenskapelig nybrottsarbeid.
Det har ikke kommet noen resultater ennå.
Skal undersøke hvordan pandemien utvikler seg
Prosjekt ledet av UiT, med NORCE som forskningspartner kartlegger covid-19 i den norske befolkningen. Forskerne undersøker antistoffer i blodet til et tilfeldig utvalg av mer enn 4000 personer i Norge fra 5 år og oppover. Det skal utvikles nye dataanalyseverktøyene, som skal overvåke endringer i pandemien over tid, forekomst og immunitet i befolkningen. Dette vil gi ny kunnskap om spredning, endringer og hvordan covid-19-viruset i Norge har oppført seg over tid, samt hva som vil skje med viruset på lengre sikt. Datainnsamlingen koordineres av UiT, mens dataanalyse-delen vil bli koordinert av NORCE.
