Vakttårnprosjektet

Hva gjør vi

Datainnsamling

Dataene som samles inn danner grunnlag for overvåking av trender innen norsk legevakt og blir brukt i ulike forskningsprosjekter. Deltakerne skal levere kontinuerlige driftsdata, og i korte definerte perioder data på spesifikke emner. Eksempler på dette kan være særregistreringer under epidemier eller spesielle arrangementer. De har blant annet vært involvert som pilotsteder for utprøving av skjema for brukerundersøkelser og Nklm har fått data om henvendelser relatert til rus og psykiatri, og alle Vakttårnene deltok i registrering av henvendelser knyttet til svineinfluensaepidemien vinteren 2009/2010. I 2011 registrerte Legevakten i Arendal alle henvendelser som gjaldt festivalarrangementer. I 2012 registrerte to av legevaktene ikkemedisinske (såkalte hvite) henvendelser. I forbindelse med innføring av felleslegevaktnummer, 116 117, utførte Vakttårnlegevaktene en ekstraordinær kartlegging av kontaktmåte til legevakt i de to første månedene.

Vakttårnprosjektet fikk ny IKT-løsning 1. jaunar 2013 med flere tiltak som forbedrer datainnsamlingen. Blant annet kunne vi fra 2014 registrere kontaktårsaker med tilhørende ICPC-2-kode.

Deltakende legevakter:

  • Alta kommunale legevakt
  • Legevakta i Tromsø
  • Nes legevakt
  • Austevoll legevakt
  • Kvam legevakt
  • Legevakten i Arendal
  • Glåmdal interkommunale legevakt
  • Elverum interkommunale legevakt

Solør legevakt-og alarmsentral var et av de opprinnelige vakttårnene, men fra 1. januar 2014 ble legevaktordningen ved Solør legevakt- og alarmsentral lagt ned. Legevakten i Solørkommunene har siden blitt overtatt av Glåmdal interkommunale legevakt (Grue) og Elverum interkommunale legevakt (Våler og Åsnes). Disse legevaktene inngår nå som en del av Vakttårnprosjektet, dette innebærer at prosjektet samler inn data fra ytterligere fem kommuner.

Leder for Vakttårnprosjektet er Siri-Linn Schmidt Fotland, tidligere leder for Os interkommunale legevaktsentral som inngår i Vakttårnprosjektet gjennom Austevoll legevakt. Guttorm Raknes, tidligere leder for prosjektet, er i dag engasjert som teknisk og faglig rådgiver i Vakttårnprosjektet. Ole Johan Eikeland er engasjert som metodekonsulent og har ansvar for kvalitetssikring av forskningsdata. I tillegg utfører han analyser og skriver årsrapporter til de deltakende vakttårnene. Marie L. Ljones deltar som administrativ medarbeider i prosjektet.

Vakttårnprosjektet inngikk i Elisabeth Holm Hansens ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen i november 2011. Veileder var Steinar Hunskår. Vakttårnprosjektet har i tillegg bidratt med datagrunnlag for flere vitenskaplige artikler og doktorgradsprosjekter. Se nederst på nettsiden. Prosjektet finansieres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Prosjektresultater

  • Rapportering: På grunnlag av innsamlede data blir det årlig skrevet rapporter både for den enkelte legevakt og totalt. Samlerapportene finnes nederst på siden. Vakttårnlegevakter bruker rapportene til vurderinger, planlegging og evaluering av legevakttjenesten i de enkelte distriktene. De benyttes også i politiske prosesser for å kunne dokumentere aktivitet, ressurser og behov.
  • På oppfordring fra den enkelte legevakt er Nklm behjelpelig med å dokumentere andre aktiviteter også utover standardrapportering. Slik bruk av lokal data øker nytteverdi og motivasjon for å delta i prosjektet og bidrar i økende grad til utviking av legevakttjenesten lokalt.
  • Samlerapport for 2016 viser driftsdata og statistikk fra våre sju vakttårnlegevakter. 2016 er tredje året med registrering av kontaktåraker (ICPC-2). Rapporten inneholder et eget kapittel som omhandler kontaktfrekvens på spesielle helligdager, som 17. mai, 1. mai, jul, påske og pinse, og hverdager som blir inneklemt mellom helligdager. Hva som kjennetegner henvendelsene på slike dager blir også viet oppmerksomhet. Henvendelsesraten for alle vakttårna under ett gikk noe ned, også i 2016, men tre av vakttårna viser likevel økt aktivitet. Fortsatt er det slik at noen vakttårn har store forandringer i responsfordelingen. Ved Legevakta i Tromsø ser vi fortsatt effekt av tiltaket mot direkte oppmøte, som nok en gang har falt og telefonisk kontakt har tatt seg opp.