Etterlyser tydeligere prioriteringer for å styrke forskningens bidrag til samfunnsutviklingen

Høring: NORCE viser til høringsbrev vedrørende Stortingsmelding Meld. St. 14 (2024–2025) «Sikker kunnskap i en usikker verden»

Forskning for hele samfunnet – behov for helhet, uavhengighet og strategiske rammer

NORCE mener regjeringen har levert en aktuell stortingsmelding med mange positive signaler. «Sikker kunnskap i en usikker verden» tar på alvor de utfordringene Norge og verden nå står overfor: klimaendringer, digitalisering og teknologikappløp, geopolitisk uro og behovet for forskningsbasert beredskap og konkurransekraft.

Forskning spiller en avgjørende rolle i alle deler av samfunnet – fra næringsliv og offentlig sektor til beredskap, miljø og velferd. Tilgang til uavhengig, forskningsbasert kunnskap fra aktører som ikke har profitt som formål, er en forutsetning for gode politiske beslutninger, innovasjon, verdiskaping, krisehåndtering og for å opprettholde tillit i befolkningen.

Derfor er det viktig at offentlige investeringer i forskning:

• Kommer hele samfunnet til gode, på tvers av sektorer og regioner.
• Sikrer både utvikling av ny kunnskap og at denne kunnskapen tas i bruk – med vekt på uavhengighet, kvalitet og relevans.
• Understøtter et forskningssystem som er samordnet, balansert og slagkraftig i møte med samfunnets behov, også i en usikker verden.

Vi deler mange av regjeringens ambisjoner i meldingen, men ser rom for forbedringer og tydeligere prioriteringer som kan styrke forskningens bidrag til samfunnsutviklingen.

1. Styrk systemperspektivet

Et velfungerende forskningssystem må støtte hele prosessen fra grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning, anvendt forskning og innovasjon. Meldingen peker på systemtenkning, men vi savner tydeligere vekt på hvordan regjeringen ser for seg at hele forskningssystemet skal fungere og utvikle seg fremover. Vi må unngå en fragmentert tilnærming, hvor det gjøres endringer ett sted uten å vurdere hvordan det påvirker resten av systemet.

Vi oppfordrer komiteen til å:

• Sikre helhetlige virkemidler som fremmer samspill mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon av høy kvalitet.

2. Balanse mellom forskningsutførende sektorer

For å sikre at forskningen kommer hele samfunnet til gode, må det være en reell balanse og god arbeidsdeling mellom UH-sektoren, instituttsektoren, helseforetakene og næringslivet. Det er viktig å ivareta særegenhetene til de ulike aktørene, samtidig som helheten styrkes. Anvendt forskning og oppdragsforskning må ikke svekkes i et system preget av økt konkurranse.

3. Forskningens rolle i omstillingen av offentlig sektor

NORCE mener meldingen i for liten grad adresserer hvordan forskningssystemet skal rigges for å møte de økende behovene for omstilling, innovasjon og effektivisering i offentlig sektor.

Offentlig sektor står overfor store utfordringer knyttet til demografi, digitalisering, klima og økonomisk bærekraft. Forskning, særlig anvendt forskning og oppdragsforskning, er avgjørende for å utvikle nye løsninger, forbedre tjenester og sikre kunnskapsbaserte beslutninger.

Vi oppfordrer komiteen til å:

• Etterlyse en tydeligere strategi for hvordan forskningssystemet skal støtte offentlig sektor i omstillingsarbeidet.
• Sikre at virkemidler og programmer også er innrettet mot forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor, ikke bare næringslivsrettet FoU

4. Digitalisering – langsiktige investeringer og samfunnsrelevant bruk

Vi støtter satsingen på digital infrastruktur, men understreker at offentlige investeringer også må sikre at digitale teknologier anvendes til samfunnsnyttige formål. Dette krever langsiktige rammer og satsing på tverrsektorielle behov, inkludert datainfrastruktur som kan benyttes bredt. Behovet for forskningsinfrastruktur som helhet, er lite behandlet i meldingen. Dette mener vi bør løftes i oppfølgingen.

5. Støtte til ambisjonen om et helhetlig forskningssystem – åpen, skjermet og gradert forskning

NORCE støtter meldingens forslag om tettere samarbeid mellom sivil og militær forskning. Det gir lite mening å bygge parallelle miljøer og infrastruktur i et lite land som Norge. Et felles forskningssystem vil stille store sikkerhetskrav, kreve gjennomgang av eksisterende roller og kulturendringer i begge sektorer. Økt samarbeid vil samtidig styrke totalberedskapen og øke forsvarsevnen. Vi støtter forslaget om at Forskningsrådet bør ha en sentral koordinerende rolle, og mener det haster å etablere en portefølje for forsvar, sikkerhet og beredskap.

6. Forskningens sårbarhet i en urolig verden – sikring av kunnskapsverdikjedene

Meldingen adresserer viktige sider ved forskningssikkerhet, men NORCE mener det er nødvendig å også belyse forskningens egen sårbarhet i møte med geopolitisk spenning og ustabile globale rammebetingelser.

Klimaforskning rammes allerede av tapte datakilder og risiko for bortfall av historiske data. Innen teknologiforskning ser vi at tilgang til utstyr og komponenter begrenses av eksportkontroll og dual-use-reguleringer, f.eks. innen droneteknologi. Økt politisk uro kan også ramme tilgangen på internasjonal kompetanse og forskningsinfrastruktur.

Vi oppfordrer komiteen til å:

• Be regjeringen kartlegge hvor norsk forskning er mest sårbar når det gjelder tilgang til internasjonale data, teknologi, utstyr og kompetanse.
• Vurdere tiltak for å styrke nasjonal kompetanse og kapasitet på strategiske områder, som klimadata, digital infrastruktur og kritisk teknologi.
• Innlemme dette perspektivet i det videre arbeidet med forskningssikkerhet og beredskap.

7. Norges deltakelse i EUs rammeprogram – med strategiske rammevilkår

Internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å holde norske miljøer i front og hente hjem viktig kunnskap. For å sikre omstilling og konkurransekraft må vi delta i EUs neste rammeprogram på minst samme nivå som i Horisont Europa.

Det norske forskningssystemet er i dag avhengig av de europeiske forskningsprogrammene for tilgang til faglige nettverk, infrastruktur, kompetanseutvikling og finansiering på områder hvor nasjonale ressurser alene ikke strekker til. Uten deltakelse svekkes både kvalitet, kapasitet og innovasjonsevne.

Deltakelsen må støttes av nasjonale virkemidler, inkludert en styrket RETUR-EU-ordning, og bedre harmonisering mellom norske og europeiske satsinger.

8. Gjennomgang av instituttsektoren – styrk rollen som uavhengig samarbeidspartner

NORCE støtter regjeringens forslag om en gjennomgang av instituttsektoren, men understreker at denne må omfatte hele instituttsektoren, ikke bare instituttene med statlig grunnbevilgning. Her bør man se på hele den såkalte instituttløken jamfør regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk

Instituttsektoren leverer uavhengig, anvendt forskning som er avgjørende for omstilling, innovasjon, beredskap og politikkutvikling. Forventningene øker, men rammevilkårene har blitt svekket over tid og sektoren taper terreng sammenlignet med de andre forskningsutførende aktørene. Dette må adresseres.

Vi oppfordrer komiteen til å:

• Legge føringer for en grundig gjennomgang for hele instituttsektoren som ser på mål, rolle, organisering, rammebetingelser og konkurranseforhold.
• Sikre langsiktige og bærekraftige finansieringsmodeller.

9. Gjennomgang av næringsrettede virkemidler – fremme samarbeid og samfunnsnytte

NORCE støtter gjennomgangen av de næringsrettede virkemidlene, og hvordan disse kan bidra til et forskningsintensivt næringsliv. Det er samtidig viktig av virkemidlene utformes slik at de også bidrar til uavhengig kunnskapsutvikling og bred samfunnsnytte – ikke bare kommersiell gevinst i enkeltbedrifter eller sektorer.

Forskning som grunnpilar for samfunnsutvikling

Forskning er ikke bare en motor for innovasjon og konkurransekraft, men en grunnpilar for et trygt, kunnskapsbasert samfunn. Forskning av høy kvalitet sikrer bedre beslutningsgrunnlag, beredskap, grønn og digital omstilling, og styrker tilliten mellom myndigheter, næringsliv og innbyggere.

Vi oppfordrer Utdannings- og forskningskomiteen til å sikre at offentlige investeringer i forskning:

• Sikrer og fremmer uavhengig, relevant og anvendbar kunnskap.
• Bidrar til løsninger på tvers av sektorer, regioner og samfunnsområder.
• Styrker samspill mellom forskning, innovasjon og praktisk bruk.
• Understøtter Norges posisjon internasjonalt og vår kunnskapsberedskap – også ved å sikre forskningens egne verdikjeder i en urolig verden.

Slik sikrer vi at forskningen kommer hele samfunnet til gode – både i møte med dagens utfordringer og for fremtidige generasjoner.

Ambisjoner for norsk forskning

Norsk forskning har hatt en sterk utvikling de siste tiårene, både i kvalitet og produktivitet. Det gir grunnlag for å ha høye ambisjoner fremover. Norge bør utvikle et forskningssystem som kan hevde seg i front internasjonalt på flere forskningsfelt, samtidig som det bidrar med relevant og nyttig kunnskap og innovasjon – både nasjonalt og globalt.

Vi oppfordrer Utdanning- og forskningskomiteen til å sette tydelige og ambisiøse mål for forskning og forskningssystemet i det videre arbeidet med systemmeldingen.