Podcasten om kunsten å leve

- Etter hver podcastinnspilling er vi full av gode endorfiner. Selvmordsforebygging er jo det vi brenner for. Dette er ingen grinepodkast. Det som gjør dette så kjekt å jobbe med, er at vi har det gode med oss hele tiden, vi har håpet og troen som vi aldri må miste. Selv hvor ille, vanskelig og kjipt livet kan være, så er det jo så mye mer. Det er jo det vi prøver å få frem. At det er håp, sier Milde.

Som psykologspesialist og seniorforsker ved RKBU Vest har Milde jobbet med selvmordsforebygging og selvskading i en årrekke. Hun sitter i styret til LEVE Hordaland, fylkeslaget til landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE). Podcasten lager hun sammen med makker og helsesykepleier Anne Marie Ulvolden på vegne av foreningen .

PODCASTEN "KUNSTEN Å LEVE" KAN LASTES NED DER DU HØRER PODCAST ELLER SES PÅ YOUTUBE.

Bryte ned tabu og stigma

Medprogramleder og helsesykepleier Anne Marie mistet selv sin bror til selvmord da hun var 22 år og han 24 år.

- Vi får blant annet inn brukerstemmer, men vi driver også folkeopplysning hvor vi inviterer inn fagpersoner. Podcasten er en samtale som er lett å forstå og følge med på. Gjestene våre er enten etterlatte, overlevende, berørte, eller andre som har vært i befatning med selvmordsproblematikk på andre måter, sier Milde.

Hvordan er det å lage podcast om selvmord?

- Det er veldig viktig at dette er en podcast der vi får frem brukerstemmer. Dette er ikke en forskningspodcast, men for allmenheten, sier Milde. Vi er opptatt av å ufarliggjøre det å snakke om selvmordstanker, at temaet selvmord ikke skal dysses ned, ei heller romantiseres, men fremstilles på en nøktern og trygg måte.

Kan ikke bli kvitt erfaringene våre

Milde som har jobbet med selvmord og selvskading i en årrekke, sier at man ikke bør kjempe imot eller fortrenge at man har det vondt dersom man har opplevd noe traumatisk, men at man heller bør prøve å forsone seg med det slik at livet kan fortsette.

- Erfaringene våre kan vi ikke bli kvitt. Om du har opplevd et overgrep eller andre vonde hendelser, så kan du ikke slette dette fra historien din, den må du bære med deg i et narrativ. Og det er det vi på en måte prøver å gjøre med litt folkeopplysning. At det faktisk er mulig. Du kan få hjelp til å åpne opp og avdekke, og da skjønner folk at det faktisk er mulig å leve et godt liv til tross for historien sin.

Har dere fått noen tilbakemeldinger?

- Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på at vi rommer tematikken på en fin måte. Vi prøver å ha fine samtaler uten en fastlagt agenda eller fremstå belærende.

Per nå har de spilt inn 9 episoder hvor 6 av dem ligger ute, og planen er å fortsette.

- Vi inviterer jevnlig inn personer som vi tenker kan ha nyttige stemmer i det selvmordsforebyggende arbeidet, sier Milde.

Hvem er drømmegjesten deres?

- Det tror jeg må være Gro Harlem Brundtland, sier Milde. Hennes erfaring som etterlatt var i en tid med lite åpenhet sammenlignet med i dag.

Brundtland mistet sønnen til selvmord i 1992.

Milde er opptatt av at vi må kunne snakke om selvmord og selvskading.

- Det er viktig for den psykiske helsen generelt, for livskvalitet, å kunne opprettholde et sosialt nettverk og få sosial støtte. Vi er opptatt av at folk ikke skal sitte og skamme seg, eller kjenne på at de ikke vil snakke om det fordi de merker at folk trekker seg unna eller redd for hva de skal svare. Vi ønsker ikke at noen kjenner på skam- og skyldfølelse som er til hinder for å søke hjelp eller støtte, sier Milde.