Plastkrise i Afrikas store innsjøer

Mens mediene ofte fokuserer på plastforurensning i havet, har de store innsjøene i Afrika i stor grad gått under radaren og fått lite oppmerksomhet.

Likevel er det titalls millioner mennesker som er avhengige av disse innsjøene i hverdagen, enten gjennom fiske eller turisme. De står alle overfor det samme gigantiske plastproblemet.

– Victoriasjøen er en av de største ferskvannskildene i verden og utgjør en tredjedel av alle ferskvannsressursene i Afrikas ferskvannssystem. Dette sammenkoblede systemet strekker seg fra Victoriasjøen gjennom Nilen og elvesystemene, og når til slutt Middelhavet. Derfor er dette plastproblemet ikke bare et problem for Afrika, det blir også et problem for Europa, sier seniorforsker Farhan Khan i NORCE.

Biodiversitet og levevilkår for fisk og andre dyr og organismer står i fare for å bli kvalt av all plasten.

NORCE og Farhan Khan, som har studert plastforurensning i over ti år, initierte det banebrytende prosjektet Clean Shores, Great Lakes, støttet av Handelens Miljøfond. De involverte tusenvis av afrikanske frivillige i Tanzania i et historisk omfattende oppryddingsprosjekt, der de har samlet inn tonnevis av plast.

– Dette er selvfølgelig bare toppen av isfjellet; mye mer plast må ryddes, og Tanzania og andre afrikanske land trenger bedre løsninger for avfallshåndtering. Vi har ikke til hensikt å påtvinge norske løsninger på folk i Afrika; de har ikke et system for pant på flasker slik Norge har. I stedet søker vi å finne løsninger som kan fungere for dem, sier Khan.

I dette prosjektet har Farhan og hans kolleger ledet 69 ryddeaksjoner, men dette er bare en del av de omfattende anstrengelsene de har gjort. De har engasjert totalt 5400 frivillige i oppryddingsarbeidet, og samlet inn over 25 tonn plast der plastflasker og plastposer utgjorde 40 prosent av plastavfallet.

– Selv om vi har gjennomført mange betydelige ryddinger langs kysten av Victoriasjøen, har vi knapt berørt Tanganyikasjøen og Niassasjøen. Det gjenstår fortsatt mye å gjøre, også i Victoriasjøen, sier forskeren.

Mens opprydningsinnsatsen er viktig, er det like avgjørende å opplyse folk om ikke å forsøple, og å gi myndighetene data og kunnskap.

– Dette gjør at de kan implementere endringer og gjennomføre oppryddingsprogrammer. De tar allerede tiltak, men ikke i denne skalaen, og tidligere hadde de ikke tilgang til denne datamengden. Nå, med denne informasjonen, har de en sterkere plattform for effektive inngrep. Vi har også organisert møter med interessenter i Tanzania, der vi involverer beslutningstakere og engasjerer oss i en dialog med plastindustrien.

Vi har gitt opplæring om plastavfall og praksis for sirkulærøkonomi i skoler, og vi har engasjert oss i folkeforskning, der folk registrerer plastgjenstander. Dette bidrar til en database som identifiserer typer hotspots for plast. Dette hjelper oss med å forstå hva som kjennetegner steder med spesielt høy konsentrasjon av plastflasker og poser," forklarer Farhan.

Oppsummert har prosjektet Clean Shores, Great Lakes, fem sentrale mål:

• Redusere søppel, spesielt plastavfall, langs kystlinjene til de afrikanske store innsjøene (Victoria, Tanganyika og Nyasa) gjennom en koordinert kampanje med årlige oppryddinger.
• Trene og mobilisere lokale samfunn som miljøambassadører gjennom aktiv deltakelse i oppryddingsarbeidet.
• Registrere oppryddingsdata gjennom folkeforskning for å identifisere hotspots og kilder.
• Gi datadrevne råd til regionale og nasjonale beslutningstakere om tiltak for å redusere plastforurensning.
• Fremme en sirkulær økonomi og bærekraftige løsninger.

– De sosiale og økonomiske kostnadene ved forurensning har også helsemessige implikasjoner. Mikroplast finner veien inn i fisken, og kjemikalier i og på plasten blir frigjort og går inn i økosystemet. Dessuten, ved høyere temperaturer frigjøres flere kjemikalier, og prosessene går derfor raskere i Afrika enn i kaldere strøk, sier Khan.