Påviser mikroplast i luft med nye metoder - kan fortelle om arbeidsmiljørisiko

Funnene kommer frem i et nytt samarbeidsprosjekt med vann-, avløp- og renovasjonsselskapet IVAR.

Det interkommunale selskapet jobber etter en sirkulærøkonomisk tankegang, der målet er å skape minst mulig avfall, og utnytte alle ressurser best og lengst mulig.

IVAR bruker derfor avløpsslam og matavfall fra cirka 300 000 personer i en rekke kommuner i Rogaland til biogassproduksjon. Forskerne har analysert prøver av støvet som oppstår i IVARs gjødselfabrikk ved håndteringen av «bioresten» fra denne gassproduksjonen.

Gjenbruk av biologiske og andre avfallstyper krever ofte behandling som kan føre til betydelige arbeidsmiljøbelastninger, særlig i form av helseskadelig støv.

«Bioresten» inneholder både mikroplast og endotoksiner, før den behandles ferdig - og igjen brukes til å lage et organisk fullgjødselprodukt. Endotoksiner er bakteriegifter, og mikroplast er små partikler av plast som har en størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter.

NORCEs laboratorium i Mekjarvik har stått for mikroplast-analysene, under ledelse av seniorforsker Alessio Gomiero.

Dette er første gang mikroplast har blitt dokumentert i slike luftprøver.

– Så langt vi kjenner til, er vi de første til å rapportere om luftbåren mikroplast fra denne typen innendørs arbeidsmiljø. Vi har etablert det som kalles for et «proof of concept». Med andre ord: vi presenterer metoder som påviser forekomster av mikroplast i luft. Korrelasjonen mellom mikroplast og nivåer av endotoksiner er også interessant. Men et begrenset antall prøver gjør at vi ikke kan konkludere hva gjelder eventuell helsemessige konsekvenser. Det anbefales hyppigere prøvetaking og større utvalg i fremtidige studier for å kunne konkludere, sier seniorforsker Alessio Gomiero i NORCE.

Han mener det vil være interessant å klarlegge eventuelle samvirkninger mellom mikroplast og endotoksiner i støv ved avløps- og avfallsbehandlingsanlegg.

Forskerne benyttet seg av to metoder i prosjektet. Den ene (FTIR) gir informasjon om hvor mange og hvor store mikroplast-partikler det er i støvprøvene og hvilken plasttype hver partikkel består av.

Den andre metoden (pyrolyse-GC-MS) gir mer nøyaktig informasjon om mengden av de mest vanlige plasttypene i støvprøvene.

Resultater fra mikroplastanalyser med FTIR metoden kan gi nyttig informasjon om luftkvaliteten til de som skal vurdere arbeidsmiljørisiko. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har for øvrig bidratt med analyser av endotoksiner i støvet.

Prøvene ble tatt i beholdere som fra før er plassert på flere steder i IVARs gjødselfabrikk, for å måle støvnivåer og mengde endotoksiner i støv.

Mengder i støvprøver varierte

STAMI fant i sine analyser varierende mengder endotoksiner i støvprøvene (<0,7- 45 EU/m³; EU-endotoksin enheter).

Alle verdiene lå under det Nederland har satt som grenseverdi for god luftkvalitet i arbeidsmiljøsammenheng (90 EU/m³). Norge har ikke satt en grense for endotoksiner i luft.

Den nye forskningen er finansiert av Regionale forskningsfond Vestlandet.

Nedenfor ser du resultater fra FTIR analyser av mikroplast i støv samlet inn fra luften i IVAR sin gjødselfabrikk og utendørs, i tillegg til tre kontrollprøver for å se om prøvene var pålitelige.

Størrelsen på plastpartiklene

Gomiero og kollegene i NORCE er alltid på jakt etter å finne nye metoder for å påvise mikroplast i ulike miljøer.

– Resultatene viser at mengden partikler i gjennomsnitt var nesten 100 ganger høyere i inneluft enn i uteluft ved fabrikken, og 10 ganger høyere enn hva som er forventet i et bolighus, sier Gomiero.

De samlede medianverdiene til de påviste mikroplastpartiklene antyder at de fleste partikler som inhaleres, sannsynligvis vil sette seg fast i slimhinnen, og elimineres av den selvrensende mekanismen til luftveiene, som beveger partikler og patogener opp og ut av luftveiene.

Størrelsen på plastpartiklene var mindre ute enn inne, men det er ikke mulig å finne partikler som er mindre enn 0.01 millimeter med FTIR metoden.

De vanligste typene av plast i støvet fra fabrikken var polyester, polyetylen, polypropylen, nylon og akrylmaling. I prøven tatt utendørs var det mest polyetylen og polypropylen.