Pasienter som begynner med antidepressiva følges opp for sent

Majoriteten av norske pasienter som henter ut antidepressiva mot depresjon har ikke ny time hos fastlege eller spesialist innen 14 dager, slik internasjonale anbefalinger tilsier.

Det viser en ny studie ledet av allmennlege og doktorgradsstipendiat Anneli Borge Hansen ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i NORCE.

Flere negative konsekvenser av sen oppfølging

At så få pasienter følges opp innen to uker er bekymringsfullt, mener Hansen, fordi pasienter med depresjon trenger tett oppfølging. Det gjelder ikke minst i tiden etter at de starter med antidepressiva.

– Særlig for pasienter som begynner med antidepressiva for første gang, er det viktig med god oppfølging. Pasientene kan oppleve ubehag av medisinene i starten, dette er det viktig å informere om før man går i gang med behandling. I tillegg er det avgjørende å vite at det kan ta flere uker før man opplever effekt av behandlingen. I denne perioden kan fastlegen tilby viktig støtte og hjelp, sier Hansen.

En konsekvens av sen oppfølging kan være at pasienter som opplever bivirkninger slutter med medisinene for tidlig.

En annen er at pasienter med selvmordstanker - og andre som blir dårligere etter oppstart av legemiddelbehandling - ikke blir oppdaget, påpeker Hansen og medforfatterne hennes i studien.

Sosial ulikhet, oppfølgingstiden varierer

Studien viser også at det er sosial ulikhet i oppfølgingen pasienter får. Oppfølgingstiden varierer med pasientenes alder og utdanningsnivå.

– Eldre pasienter og pasienter med lavere utdanning hadde færre og senere oppfølgingskontakter hos fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten for depresjon enn yngre pasienter og pasienter med høyere utdanningsnivå, sier Hansen.

Resultatene viser videre at bare 27 prosent av pasientene ble fulgt opp innen det anbefalte tidsrommet på 14 dager. Halvparten hadde fått oppfølging innen én måned mens 67 prosent ble fulgt opp av fastlege og/eller spesialist innen 90 dager.

Blant de 33 prosent som ikke hadde oppfølgingskonsultasjoner fra fastlege eller spesialist i perioden forskerne undersøkte, hadde flertallet fastlegekonsultasjon(er) registrert med andre diagnoser enn depresjon, men der depresjon også kan ha blitt tatt opp.

Helsedirektoratet avpubliserte norsk anbefaling

Det finnes for tiden ingen gjeldende retningslinje for behandling av depresjon i Norge. Helsedirektoratet avpubliserte den norske anbefalingen i 2023, da den manglet oppdatert informasjon om blant annet nye medikamenter og fysisk aktivitet, forteller Anneli Borge Hansen:

– Det er usikkert hvorvidt det vil komme nye retningslinjer, og i så fall når. Imidlertid var de forrige norske retningslinjene fra 2009 fortsatt gyldige under studieperioden, og anbefalte i likhet med internasjonale retningslinjer oppfølging innen 1-2 uker, legger hun til.

Så vidt Anneli Borge Hansen og kollegene kjenner til, er dette den første studien i Norge som undersøker tid til oppfølging blant pasienter som starter med medikamentell behandling for depresjon.

Alle de rundt 17.000 norske statsborgere som ble diagnostisert med depresjon hos fastlege i 2014, og som begynte med antidepressiva innen ett år etter diagnosen, er inkludert i studien. Blant disse har forskerne så undersøkt oppfølgingen pasientene fikk hos fastlege og/eller spesialist etter første utlevering av antidepressiva på apotek.

Del av “The Norwegian GP-DEP study”

Datamaterialet benyttet i studien er fra 2013-2016. Hansen sier dette ikke påvirker overføringsverdien til 2025.

– Fastlegeordningen har ikke endret seg vesentlig og heller ikke behandlingen av depresjon, slik at vi anser resultatene våre som fortsatt relevante. Selve lidelsen har heller ikke endret seg og strukturen i primærhelsetjenesten er ganske lik. En forskjell de siste ti årene er tilveksten av digitale verktøy og internettbehandling, uten at vi tror det vil ha stor betydning for hvordan våre funn kan brukes, sier Hansen.

Den nye studien er den siste vitenskapelige artikkelen i Hansens doktorgradsprosjekt «Likeverdig legemiddelbehandling og oppfølging av depresjon i allmennpraksis», som finansieres av Allmennmedisinsk Forskningsfond.

PhD-prosjektet til Anneli Borge Hansen er en del av et hovedprosjekt kalt “The Norwegian GP-DEP study” (The regular general practitioner scheme: integrated and equitable pathways of depression care, facilitating work participation) som er finansiert av Norges forskningsråd. Ansvarlig for dette prosjektet er AFE Bergen i NORCE.

Referanse:

Anneli B Hansen, Øystein Hetlevik, Valborg Baste, Inger Haukenes, Tone Smith-Sivertsen, Sabine Ruths. Variation in general practitioners’ follow-up of depressed patients starting antidepressant medication: a register-based cohort study, Family Practice, 2024;, cmae063, https://doi.org/10.1093/fampra/cmae063