For teste skjemaet gjennomførte vi en undersøkelse blant 485 ansatte og ledere i 33 norske barnehager. Resultatet viser at villigheten til inkludering i stor grad varierer, og skepsisen er størst når det gjelder personer med psykisk lidelser.
Personer uten helseproblemer eller stigmatiserende livstil vurderes mest positivt med tanke på inkludering. Mange er også ganske positive til å inkludere en person med tidligere rusmisbruk. Muskel- og skjelettlidelser og usunn livsstil havner midt på skalaen. Uspesifikke og kroniske lidelser ble rangert mindre gunstig sammenliknet med akutte og spesifikke lidelser.
Dårligst ut av alle kommer personer med ulike psykiske lidelser. Dette til tross for at de ifølge personbeskrivelsen var i behandling og hadde god kontroll på symptomene.
Slike kartlegginger er nyttige både for arbeidsgivere, forskere og beslutningstakere når de skal vurdere hvor tiltak bør rettes for å redusere stigma i arbeidslivet, og for å undersøke effekten av tiltak med målsetning om å øke kunnskap og forbedre holdninger til arbeidsinkludering av personer med ulike utfordringer.
Bakgrunnen for undersøkelsen er den store andelen av arbeidsstyrken som står utenfor arbeidslivet. I Norge går nesten ett av fem årsverk i aldersgruppen 16-67 tapt på grunn av helseutfordringer eller arbeidsledighet. Barnehagene er en sektor som i IA-avtalen pekes ut som en viktig bransje med stort potensiale for forebygging av sykefravær og frafall.
Arbeidsplassene er også portvokterne inn i arbeidslivet, og tidligere forskning viser at villigheten til å inkludere kan henge sammen med om helseproblemene skyldes eksterne faktorer eller om de tilskrives personens egen atferd, forklarer Vigdis Sveinsdottir.
Det nye spørreskjemaet brukes allerede i flere andre pågående studier i ulike sektorer av arbeidsmarkedet. Skjemaet utvides nå også for å inkludere vignetter som beskriver ulike fysiske funksjonshemninger og kulturell bakgrunn.
Målet om et mer inkluderende arbeidsliv avhenger av arbeidsplasser med positiv holdninger.
