Hensikten med strålebehandling er å gi en stråledose som er stor nok til å ramme kreftsvulsten, men som skader minst mulig friskt vev. Behandlingsplan lages før behandlingen starter og forblir uendret for de aller fleste. Men det kliniske området er ikke statisk – det forskyver seg i løpet av behandlingen. Før behandlingen starter er det ukjent hvor mye området beveger seg for den spesifikke pasienten.
Planen må derfor være mest mulig robust, og det settes derfor en margin rundt området som skal stråles. Dette for å sikre at området som skal stråles mottar tiltenkt dose og for å ta høyde for at organer beveger på seg i løpet av behandlingen.
Samme sikkerhetsmargin for alle
Den vanlige tilnærmingen er å utvide det kliniske området med en margin som er besluttet å sikre mot usikkerhet for flertallet av pasientene. Denne metoden skiller ikke mellom pasienter som har stor eller liten bevegelse.
En mer robust populasjonsmodell
Ved å undersøke over 400 CT-bilder av tidligere prostatakreftpasienter, håper forskerne å kunne utvikle en mer robust populasjonsmodell som skal gi en mer realistisk beskrivelse av bevegelse.
- Hensikten er å forbedre presisjonen. Populasjonsstatistikk for organbevegelse kan forutse sannsynlige bevegelsesmønstre, slik kan vi generere mer intelligente marginer, forteller Andreas S. Stordal, forsker i NORCE.
En forbedring av marginene vil både kunne føre til større dose til svulst og mindre dose til friskt vev.
