Nulltoleranse for bruk av svart arbeidskraft

– Sammenlignet med tidligere er det i dag større risiko for å bli oppdaget og straffet. I de mest alvorlige sakene benyttes både fengsel, inndragelse og bot. I tillegg kan man si at forbrukere har fått et større ansvar for å undersøke om tjenestene de kjøper er lovlige, forteller Synnøve Jahnsen, forsker i NORCE.

– Sammenlignet med tidligere er det i dag større risiko for å bli oppdaget og straffet. I de mest alvorlige sakene benyttes både fengsel, inndragelse og bot. I tillegg kan man si at forbrukere har fått et større ansvar for å undersøke om tjenestene de kjøper er lovlige, forteller Synnøve Jahnsen, forsker i NORCE.

Hun har undersøkt den norske modellen mot arbeidslivskriminalitet i perioden 2014 til 2019, og sammen med professor ved UiB, Lise Rykkja, publisert artikkelen Coordinating against work-related crime in Norway, der de beskriver utviklingen som har funnet sted.

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Svart arbeid er ett eksempel, andre eksempler er sosial dumping, tvangsarbeid, menneskehandel, å unndra skatt og hvitvasking.

- I 2014 var innsatsen mot arbeidslivskriminalitet stort sett ukoordinert og i stor grad drevet av engasjerte individer, såkalte ildsjeler. Man kan si at feltet var fragmentert og uoversiktlig. I dag preges feltet av en høyere grad av nasjonal politisk oppmerksomhet og prestisje. Dette har fått omfattende konsekvenser for måten man koordinerer innsatsen, noe som gjør det spennende å undersøke gjennom et organisasjonsperspektiv, sier Jahnsen.

Bedre tilgang til informasjon

Tettere samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skattemyndighetene har ført til at de ulike etatene får tilgang til informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig for dem.

- På denne måten blir det lettere å oppdage kriminelle handlinger. De får også tilgang til å benytte seg av et større utvalg av sanksjoner. Det viktigste som har skjedd er likevel at de ulike etatene i dag er flinkere til å omforenes om felles prioriteringer og ressursbruk, slik at innsatsen kan settes inn der den har størst effekt. Et mer målrettet og systematisk søk etter lovbrudd kan også hjelpe de forskjellige myndighetene til å identifisere smutthull innenfor eksisterende regelverk. På den måten henger den operative innsatsen og kunnskapsarbeidet som samtidig foregår nøye sammen, sier hun.

Forskerne undersøkte relevante offentlige dokumenter og hadde 30 dybdeintervjuer med offentlige tjenestemenn og eksperter i to ulike perioder.

- Mens intervjuene fra min tidligere studie fra 2014 ikke indikerte et tydelig mønster med tanke på hvordan prioriteringer ble gjort på operativt nivå, for eksempel hvordan saker ble valgt ut og hvordan de ble styrt, hadde mye endret seg innen 2018 og 2019. På dette tidspunktet hadde det blitt etablert mer formaliserte strukturer for koordinering mellom organisasjoner, rutiner og praksis, forteller Jahnsen.

Beskytte samfunnsverdier

Når vi ser på den politiske retorikken som brukes i feltet fremstår myndighetene som svært opptatt av å ta bakmennene for organiserte nettverk. Det er også sterkt fokus på å beskytte sentrale samfunnsverdier, som anstendige arbeidsbetingelser, og et bærekraftig og rettferdig skattesystem.

- Dersom noen aktører systematisk underbetaler sine arbeidere eller unndrar skatt og moms for å vinne i konkurransen om anbud, vil dette på sikt virke konkurransevridende og vi får det man kan kalle en usunn markedskonkurranse, der alle aktørene dras med i en nedadgående spiral. De som følger reglene vil gå konkurs, mens de som tar snarveier står igjen som vinnere, sier forskeren.

En av de viktigste endringene som har skjedd siden Jahnsen startet å studere feltet er at innsatsen har gått fra å være en slags grasrotsaktivitet til å legge til rette for allianser på tvers av politiske skillelinjer. I dag koordineres innsatsen fra statsministerens kontor, der regjeringens innsats støttes av sentrale samfunnsaktører, slik som LO og NHO.

Politisk suksess

Når det gjelder tverrfaglig organiseringen innen feltet, kjenner ikke forskeren til tilsvarende innsats. Sett slik kan man kalle innsatsen et stykke pionerarbeid. Nasjonale strategidokumenter, forankring ved statsministerens kontor, nettverksgrupper og etablering av tverretatlige operasjonelle team er alt del av denne utviklingen.

- Det som er unikt med innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er det tette samarbeidet mellom ulike departementer og etater som tradisjonelt gjerne strever med å samarbeide, og der politikkutforming gjerne preges av såkalt «silotenkning».

Jahnsen har tidligere forsket på innsatsen mot menneskehandel, og ser derfor både tydelige paralleller og forskjeller.

- Jeg ser dette tydeligst i politiet, der innsatsen mot arbeidslivskriminalitet har fått en mye bredere oppslutning. Dette henger nok mye sammen med at den økte innsatsen sammenfaller med politireformen, som nettopp har som mål å ruste politiet til å bekjempe denne type kompleks kriminalitet, men handler også om politisk prestisje og tilgang på ressurser og kompetanse.

Uenige om prioriteringer

I begynnelsen strevde de ulike etatene med å finne frem til felles problemforståelse og prioriteringer. Politiet og arbeidstilsynet var kanskje ikke helt samstemte om hvilke saker som skulle prioriteres eller hvilke virkemidler som skulle tas i bruk.

Noen steder ble arbeidstilsynets problemforståelse styrende, og andre steder dominerte utlendingspolitiets jakt på måltall.

- Intervjuene våre indikerer at ny arbeidspraksis og et felles tankesett ser ut til å ha utviklet seg over tid. Felles verdier, normer og arbeidsrutiner er etablert etter hvert som gjensidige erfaringer og kompetanse har vokst, sier Jahnsen.

Felles mål og nasjonale prioriteringer

Selv om det fortsatt er utfordringer med koordinering, har det i større grad blitt en felles forståelse av hva arbeidslivskriminalitet er, og det er etablert felles mål på tvers av de samarbeidende byråene.

Forskerne finner også at ressursene de siste årene i større grad settes inn på de tiltakene som har størst prioritet nasjonalt. Dette kan i noen tilfeller stå i motsetning til tidligere da arbeidet mot kriminalitet var tilpasset lokale problemforståelser.

- Enhetene avdekker mer når de sitter i team. Blant annet har NAV større mulighet til å overvåke enn det politiet har. Et dilemma her er hvordan man skal gjøre dette innenfor regelverket for personvern, men også om virkemidlene man tar i bruk står i forhold til lovbruddene som begås. Vi vet i dag mye om hva aktørene mener er suksessfaktorer, men vi vet ikke så mye om omkostningene og de utilsiktede konsekvensene av politikken som føres på dette feltet. Dette er det både spennende og viktig å følge med på, avslutter Jahnsen.