Det har vært store variasjoner i tidligere flomhyppighet på Vestlandet, noe som gjør at det er ekstra viktig å finne ut hva som driver disse endringene.
Forskerne finner at det har vært høy flomaktivitet i perioder.
- Dette er alarmerende ettersom vi befinner oss i en tid hvor klima trender mot økt nedbør av ulikt slag, sier Øyvind Paasche, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning, som også er innovasjonsleder ved det nystartede senteret, Climate Futures.
Den vesentligste kilden til informasjon om koblingen mellom flom og klima kommer fra det som allerede har utspilt seg - fortiden. Men vi har sjelden troverdige måleserier av vassdrag lenger tilbake enn til 1900-tallet, noe som gir en betydelig usikkerhet når en skal planlegge for fremtidige flommer.
Formålet med det fireårige Hordaflom-prosjektet var å løse dette kunnskapsdilemmaet.
Gjennom å analysere ulike typer flomavsetninger har forskerne produsert pålitelig kunnskap om flomfrekvens og -størrelse i de undersøkte vassdragene, i ett av tilfellene hele 6500 år tilbake i tid. Disse dataene er også koblet med modellbaserte klimafremskrivninger, og kan derfor bidra på en unik måte å bedre planlegge for en villere, våtere og varmere fremtid.
Finner «fingeravtrykk» i innsjøer
Flom frakter med seg sedimenter med «fingeravtrykk», som kan gi oss kunnskap om hyppighet og størrelse på flommer i fortiden.
- Vi kan analysere disse sedimentene og finne igjen flomavtrykket. På denne måten kan vi bygge et datasett som går tusenvis av år tilbake i tid. Ved å koble «fingeravtrykkene» fra fortiden med moderne og historiske data, kan vi forutsi flomfrekvens i et fremtidig klima, forteller Paasche.
Hordaflom er finansiert av RFF Vest, og har vært et samarbeid mellom NORCE, Universitetet i Bergen, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Bergen kommune. En viktig del av prosjektet har vært ikke bare å generer ny innsikt om flom og klima, men også å bedre forstå hvordan slik kunnskap kan anvendes av kommunene.
