Mulighet for genredigering i møte med klimaendringene

- Vi er åpne for at klimaendringene kan føre til at man bør ta i bruk genredigering i landbruket. En av de store fordelene med genredigering i møte med klimaendringene er nemlig utviklingshastigheten. Samtidig kan hastigheten også være en god grunn til bekymring, forteller Odd-Gunnar Wikmark, forskningsleder ved NORCE – forskningsgruppe Genteknologi, miljø og samfunn til magasinet GENialt.

EU-kommisjonen la i juli i år frem et forslag som innebærer at genredigerte planter med naturlig forekommende endringer ikke skal omfattes av krav til sporing og deteksjon. Dersom forslaget vedtas er Wikmark bekymret for at vitenskapen ikke vil være i stand til å forstå hva konsekvensene blir av all genredigering. Foreløpig er ingen genredigerte planter tatt i bruk i Europa (inkludert Norge), men i en pågående politisk prosess i EU er genteknologilovverket oppe til debatt. I Norge er det i en NOU lagt frem forslag om to ulike endringer av dagens lovverk. Dette er nå ute på høring.

– Konsekvensene av en åpnere politikk og lovgivning for genredigering i EU, kan være at det raskt kommer mange typer genredigerte planter, forteller Wikmark.

Nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet

Forskningsgruppa Genteknologi, miljø og samfunn (GEMS) i NORCE er Nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet og har et spesielt ansvar for å undersøke uønskede effekter på helse, miljø og samfunn i miljø der man velger å bruke genmodifiserte organismer (GMO).

Hovedfokus for biosikkerhetsforskningen er å:

• Utvikle og bruke metoder og modellsystem for å kunne avdekke uønskede effekter av GMO
• Overvåke og kontrollere miljø og samfunn for uønskede effekter av GMO
• Drive framtidstenkning om nye bioteknologier, metoder og produkter

Bildekarusellen viser dyrking av forsøksplanter i prosjektet Foodprint.

Risiko for spredning

Gress, som er Norges viktigste avling og dyrkes på to tredjedeler av den dyrkede marken i Norge, kan gå en mørk fremtid i møte. Odd Arne Rognli, professor i genetikk, evolusjon og planteproduksjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forteller til GENialt at han er bekymret for tørke, men også for overvann, samt lave og høye temperaturer.

Klimaet forandrer seg raskt og etablerte nyttevekster kan få utfordringer i områder hvor de tidligere har trivdes. Men om de genredigerte, klimatilpassede plantene formerer seg med ville slektninger, risikerer en at genvariantene kan spre seg ut i naturen. Vilt raigras vokser allerede på Jæren og Vestlandskysten.

– Hvilke følgeskader som kan komme i kjølvannet av spredningen av en genredigert genvariant er et åpent spørsmål, men det vi vet, er at det vil være helt avhengig av selve genvarianten. Enkelte planter kan nok utgjøre en større miljørisiko, mens andre har mindre eller lav risiko. Derfor trenger vi gode sporings- og deteksjonsmetoder for å forstå og studere konsekvensene når disse plantene tas i bruk, fortsetter Wikmark.

Klimaendringer kan føre til at man bør vurdere å ta i bruk genredigering i landbruket.

– Jeg er usikker på om det er nødvendig, men det i hvert fall lurt. Vi må bruke teknologien som er til stede, så lenge det er hensiktsmessig. Og vi må være nøye på at de produktene som utvikles er best egnet til å løse de problemene som vi ønsker skal løses. Og for å oppnå det trengs det regelverk og insentivordninger som sikrer at det faktisk er klimatilpassede planter som utvikles. Alternativet er at det kan bli et profittjag fra industrien som fort kan tjene helt andre interesser, sier NORCE-forskeren. Han understreker samtidig at det er ønskelig med en tilpasset regulering som gjør det mulig å stille de riktige spørsmålene til de riktige produktene.

EU-kommisjonen leverte i sommer et forslag til ny forordning for genredigerte planter uten fremmed DNA til EU-parlamentet. Forslaget definerer planter tilvirket med nye genomiske teknikker som NGT, og ikke som GMO (genmodifiserte organismer). NGT-planter vil, hvis forslaget blir vedtatt, få en raskere vei til markedet ved at plantene skal gjennom mindre omfattende risikovurdering.

Anne Ingeborg Myhr som er leder for avdelingen Bioteknologi og sirkulærøkonomi i NORCE ble i mai utpekt til å sitte i det nye Bioteknologirådet som er oppnevnt av regjeringen.