Manglende politikk på permafrost

Når klimaet blir varmere påvirkes permafrosten på Svalbard. Økt temperatur fører til at mer av det øverste laget av permafrosten, det aktive laget, tiner i løpet av sommeren. Når det aktive laget som tiner og fryser blir tykkere, kan det påvirke stabiliteten i bakken og øke sannsynligheten for ulike typer skred.

NORCE-forsker Elisabeth Angell har vært opptatt av hvordan ulike myndigheter håndterer disse utfordringene og hvilken politikk som er utviklet på området. Hun finner at nasjonale dokumenter nesten ikke omtaler tining av permafrost. Noen få fagrapporter omtaler at tining av permafrost er en konsekvens av klimaendring, som en må forholde seg til på Svalbard. Men det ser ut til å ta tid å få det implementert i politikk og forvaltning.

Ikke eget politikkområde

Tining av permafrost er ikke utviklet som politikkområde. Det skiller seg klart fra hvordan skred håndteres, der er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utpekt som ansvarlig fagmyndighet og feltet utvikles videre. Det kommer blant annet en ny stortingsmelding om flom og skred i år. En tilsvarende gradvis utvikling har det vært innenfor klimatilpasning, der Miljødirektoratet er nasjonal fagmyndighet. Tining av permafrost er derimot ikke løftet opp som et eget politikkområde.

– De myndighetene som opplever at tining av permafrost gir skader, må ordne opp. Det blir veldig fragmentert når de som berøres av tining av permafrost håndterer dette som enkeltsaker. Skader fra tining av permafrost bør sees i sammenheng. Det kan være det er lærdom å hente på tvers av hvordan disse tingene kan håndteres, sier Elisabeth Angell, seniorforsker i NORCE.

Statsbygg og Store Norske Bolig berøres av at bygninger skades, Statens Vegvesen må ordne opp når veger blir ødelagt, Avinor må reparere skader på flyplassen, kulturminnemyndighetene må forholde seg til skader på kulturminner osv.

Samtidig er forskeren undrende til hvor stort problem det er at det ikke er en nasjonal politikk på feltet. I Norge er dette i første rekke en utfordring på Svalbard. Der det er permafrost på fastlandet er det lite infrastruktur.

– Det kan være at det er tilstrekkelig at tining av permafrost løftes opp som saksområde i Svalbardpolitikken, men det trenger en klarere og mer helhetlig oppmerksomhet enn hvordan det er i dag. Nasjonale myndigheter kan bruke tildelingsbrevene de gir til sine underordnede myndigheter, men det er veldig mange statlige fagmyndigheter som har oppgaver på Svalbard og som da skal følges opp, sier Angell.

Lite og oversiktlig

På Svalbard og i Longyearbyen er staten sterkt inne på alle områder. Det skulle ligge til rette for at staten med enkle grep tar beslutning og iverksetter tiltak.

– Men med alle disse ulike statlige enhetene er det behov for utstrakt koordinering og samordning. Samtidig er Longyearbyen et lite og oversiktlig samfunn at blant de som er lokalisert der vil det være oversiktlig hvem som er relevante aktører, selv om det er stor inn- og utflytting blant de som jobber der, sier Angell.

Arbeidet med rapporten inngår i prosjektet PermaRICH, et treårig prosjekt med oppstart i 2023, finansiert av Framsenteret og ledet av NORCE v/ Line Rouyet. Det er et samarbeidsprosjekt med forskere ved SINTEF, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norges geologiske undersøkelse og Universitetssenteret på Svalbard.

Forskerne skal kartlegge og dokumentere hvordan og i hvor stor grad tinende permafrost forårsaker terrengbevegelser og påvirkninger på moderne infrastruktur og kulturminner i og rundt Longyearbyen og Ny-Ålesund. Forskerne skal vurdere risiko og foreslå tiltak for sentrale interessenter.

Klimaendringene fører også til flere snøskred, sørpeskred og løsmasseskred. I motsetning til tining av permafrost utløses ofte skred akutt og kan skade mennesker og materielle verdier. Hvert år tar snøskred mange liv, og er en av de naturkatastrofene som tar flest menneskeliv her i landet. Etter to alvorlige snøskred, i 2015 og i 2017, har det vært omfattende skredsikring i Longyearbyen.

Ny Stortingsmelding om flom og skred

Politikken på flom og skred skal oppdateres slik at samfunnet står bedre rustet i møte med fremtidige hendelser. Det kommer derfor en ny stortingsmelding om flom og skred i løpet av 2024.

For å redusere risikoen for, og ved, flom og skred, mener vi det er nødvendig med en kombinasjon av ulike tiltak. Dette skriver NORCE i innspill til stortingsmelding om flom og skred.

Norge trenger blant annet gode verktøy for å beregne og håndtere effekten av fremtidens klima på flom og skred. Det er nødvendig med en styrking av forskningen på sammenhengen mellom klima, skred og flomhendelser og hvordan politikkutforming eksempelvis arealplanlegging kan redusere risikoen.

I tillegg kan kunstig intelligens brukes i kombinasjon med banebrytende satellitt-teknologi og høyoppløselige klimamodeller til å bygge opp digitale tvillinger rettet mot naturfare- og risikoforvaltning.

Skred- og flomhendelser berører alle sektorer og har ofte store konsekvenser. Det er derfor behov for økt dialog og samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsaktører for å forstå og bedre kunne håndtere hvordan fremtidens klima vil påvirke oss.