Kan den ekstreme hetebølgen på Madagaskar vekke Klimatoppmøtet?

Klimaforsker Dr. Rondrotiana Barimalala i NORCE har vært med på studien.

– Et nytt Klimatoppmøte er nå i gang der FN og utviklede land vanligvis gir løfter om kutt i CO2-utslippene og støtte til tilpasning og motstandskraft for de mest sårbare. Jeg håper personlig at disse løftene følges opp, da skadene og konsekvensene av klimaendringene virkelig ikke kan vente på at vi skal fortsette forhandlinger og være klare til å handle.

De lokale effektene av klimaendringene kan nemlig aldri håndteres på lokalt nivå. Det må være en global innsats. I en varmere verden er det forventet at intensiteten og frekvensen av ekstreme hendelser vil øke, og de minst utviklede landene, som landene sør for Sahara i Afrika, er mest sårbare for disse konsekvensene. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet og alle verdens regjeringer tar betydelige skritt for å bli mer robuste. Arbeidet vi gjør i NORCE bidrar til en slik motstandskraft for landene sør for Sahara i Afrika, men vi erkjenner også på at det vi gjør bare er som en dråpe i havet. Det er behov for oppskalering og bærekraftighet i disse innsatsene, sier Barimalala.

Barimalala kom til NORCE for snart to år siden.

– Jeg så at dere søkte etter forsker for å jobbe med klima i Afrika, forteller Barimalala. Hun søkte, fikk jobben og kom til Bergen.

Før det har hun en lang forskerkarriere bak seg med opphold både i Afrika, USA og Europa. Det som startet med studier i fysikk på universitetet i Madagaskars hovedstad Antananarivo, fortsatte med klimavitenskap i Trieste i Italia der hun studerte på Det internasjonale instituttet for teoretisk fysikk, deretter Cape Town, Sør-Afrika før Norge og NORCE. Siden ankomsten NORCE januar 2022 har hun vært tilknyttet vårt internasjonale team på rundt 60 klimaforskere.

Studien relatert til hetebølgen på Madagaskar kom opp da en rekke eksperter var samlet i Rwanda sist måned på den åpne vitenskapskonferansen i regi av verdens klimaforskningsprogram.

– Vi så behovet for å gå vitenskapelig inn i det som skjedde på Madagaskar i oktober, sier Barimalala.

– Normalt er det kjølig, rundt 23 grader celcius, i oktober, men i år hadde vi mer enn ti dager med middeltemperatur på 25 og noen steder helt oppe i 32 grader på Madagaskar. Det er første gang siden målinger for temperatur startet i 1950, at det har vært så varmt her på denne tiden.

Rondro kommer selv fra en mindre by en time fra Madagaskars hovedstad. Hun kjenner godt landet sitt. Mangel på rent vann gir en av verdens laveste overlevelsesrater for barn. Med svært små barn som er spesielt sårbare for ekstrem varme, er disse unge livene enda mer truet.

Madagaskar har en stor grad av uformell bosetning og uplanlagt urbanisering. Store deler av befolkningen er derfor spesielt sårbare for varmeeksponering. Faktorer som urban fattigdom, stor arbeidsstyrke i uformelle økonomier og tap av produktivitet/inntekt i løpet av varme dager fører til store konsekvenser.

Det finnes heller ingen varmeberedskapsplaner, ingen plan for eller protokoller for tidlig innsats eller omfattende systemer for tidlig advarsel. Dette betyr altså en begrenset beredskap for varmebølger.

Investeringer i prognoser for ekstrem varme, advarsler og responskapasiteter er de mest presserende behovene for Madagaskar for å bedre tilpasse seg et klima i rask endring med økte temperaturer og ekstreme værhendelser man ikke tidligere har opplevd.

– På Madagaskar har mindre enn halvparten av befolkningen tilgang til elektrisitet og rent vann. Dette medfører at flertallet av befolkningen ikke har noen hjelpemidler å møte ekstremvarmen med. Hetebølger vi kjenner fra før på andre tider av året, har gitt helseproblemer direkte for barn.

Rondro jobber nå med oppstart i et prosjekt med NORAD på klimaservice og klimavarsling for Malawi og Etiopia. Fra før av er hun tett på alt som skjer i EU-prosjektet CONFER, ledet av NORCE. Nylig var CONFER samlet med lokale deltagere i Kenya for å jobbe opp kunnskap lokalt på bruk av de produkter som CONFER utvikler i Øst-Afrika.