– Vårt kortsiktige fokus er å rulle ut flere U-Space-initiativer over hele Norge. Jo flere luftrom vi har, desto raskere kan vi utvikle vårt operasjonskonsept og programvare til et skalerbart nivå. Målet er å etablere skalerbare droneoperasjoner gjennom disse U-Space‑sandboksene, og deretter gjøre disse sandboksene om til permanente U-Spaces. Samtidig utvikler vi programvaren vår slik at den kan sertifiseres av Luftfartstilsynet, forteller AirDodge leder Umar Chugthai.
U-Space løser problemet med at droneoperasjoner i dag ikke kan skaleres effektivt og sikkert. I dag, hvis du ønsker å fly utenfor visuell rekkevidde med en drone, kan det ta alt fra 14 timer til 3 måneder å få tillatelse. For en droneoperatør som er avhengig av kommersielle flyvninger for inntekt, kan slike forsinkelser være svært økonomisk skadelige.
– Det adresserer også utfordringer knyttet til inspeksjon av kritisk infrastruktur. For eksempel, hvis et tre faller over en høyspentledning under et uvær, må operatøren vente minst 14 timer på godkjenning for å utføre en langdistanseinspeksjon. Med U-Space blir alle tillatelser automatisert, og flygodkjenninger gis i løpet av sekunder via programvaren vår, sier Chugthai.
Samtidig sikrer U-Space at luftrommet deles trygt og skalerbart mellom droner og bemannet luftfart. Alle droner og lufttrafikk i dette luftrommet vil være synlige via programvaren, i tråd med U-Space-lovens krav om at posisjonene til droner og fly alltid skal kringkastes live.
Hva vil programvaren til AirDodge tilby som markedet ikke gjør i dag?
Dagens marked tillater ikke raske og automatiserte tillatelser. Hvis du som droneoperatør trenger å gjennomføre en langdistanseflyvning, må du i dag sende inn omfattende søknader og koordinere med alle luftromsbrukere for å få tillatelse til å fly sikkert.
Markedet i dag krever heller ikke at operatører kringkaster droneposisjonene sine live på noen plattform, noe som skaper utfordringer med situasjonsforståelse og risiko for kollisjoner med andre droner eller bemannet lufttrafikk.
I tillegg er rogue-droner et økende problem globalt. I U-Space må alle droner kringkaste posisjonen sin, noe som gjør det enkelt å skille mellom droner som følger reglene og de som ikke gjør det. Fremtidens luftrom vil også ha sensorer som registrerer radiosignaler som droner eller deres kontrollere vanligvis sender ut.
– I dag finnes det heller ingen direkte interaksjon mellom droneoperatører og nødhjelpshelikoptre. Hvis du flyr i ukontrollert luftrom, vil du ikke få informasjon om politi- eller ambulansehelikoptre. AirDodge-programvaren muliggjør live-interaksjon i nødsituasjoner, og gir en effektiv måte å kommunisere med dronepiloter i luftrommet og rydde luftrommet ved behov, utfyller Chagthai.
Hvorfor trengte dere NORCE sin ekspertise?
– NORCE har solid erfaring med kommersiell droneaktivitet, både når det gjelder operasjonell erfaring og markedsanalyse. De er også en god partner for etablering av luftrom, siden støtte fra et stort FoU-selskap alltid tilfører verdi og drivkraft til slike søknader, svarer Chagthai.
NORCE driver med anvendt forskning og jobber tett med industrien. Her har vi ansvar for planlegging og gjennomføring av testingen på vegne av AirDodge. Restriksjonsområdet for testing av U-space i Lommedalen ble gitt av Luftfartstilsynet med start i januar 2026.