– Danmarksplass er kjent som ett av landets mest forurensede veikryss med tidvis farlig dårlig luftkvalitet, særlig om vinteren. Vi vil finne ut om en andel av støvet er plast, og om vi altså kan puste inn plast. Analysene er ikke helt klare ennå, sier Haave.
Hvordan mennesker ekspoeneres for mikroplast er avgjørende for å si noe om potsentalle farer, mulige tiltak - og hvordan man eventuelt kan beskytte seg.
Haave forteller at internasjonale undersøkelser har vist at mikroplast fraktes med luftstrømmer og drysser ned fra luften, i både byer og helt oppe i Arktiske strøk.
Unike undersøkelser
Undersøkelsen som foregår i prosjektet Urban mikroplast er ikke gjort andre steder i Norge med et tilsvarende landfokus, opplyser Haave.
Det er på vei til å bli mer fokus på urbane områder og kilder på landjorden, blant annet gjennom utlysninger i EU Horizon 2020.
Mikroplast blir ofte definert som plastbiter som er 5 mm eller mindre. Den vanligste typen mikroplast er nedslitte biter fra større gjenstander, som kaldes sekundær mikroplast.
Dette er for eksempel partikler fra bildekk, klesfiber, emballasje og slitasje på bruksgjenstander av plast.
Plast som produseres som mikroplast (primær mikroplast) for eksempel i kosmetikk, glitte, eller plastpellets til plastproduskjon utgjør mindre volumer, opplyser forskeren.
Lekeplasser under lupen
Ved siden av de nevnte kilder settes også underlag på lekeplasser i Bergen kommune under lupen.
– Det er påbudt med myke underlag, og mange lekeplasser har derfor bark iblandet gummi for å oppnå dette. Prøver er tatt flere steder, for eksempel på lekeplasser på Fløyen, for å se nærmere på mengder og risiko for spredning, sier Haave.
Hun er ikke i tvil om betydningen av å fokusere på plastforsøplingen på land.
– 80 prosent av plasten som havner i hav kommer fra land. Nå har vi denne høsten hatt forskningskampanjen «Jakten på mikroplasten», og vist at mikroplast nær sagt er overalt rundt oss- det er en relativt lite anerkjent problemstilling, sier Haave.