Gode data og datadeling kan bidra til å løse utfordringene i oppdrettsnæringen

Det var duket for premiere da forskere, representanter fra oppdrettsnæringen og lokale og nasjonale beslutningstagere diskuterte utfordringene i havbruksnæringen på konferansen Aqua Next i Stavanger denne uken. Konferansen ønsker å være en sentral arena for norsk og internasjonal akvakultur og 11.-13. juni ble den holdt første gang.

Akvakulturnæringen sliter med store utfordringer på tvers av ulike selskaper – knyttet til lakselus, rømming, tilgang på bærekraftig fôr, dødelighet og tillit i befolkningen. Å dele data på tvers av oppdretterne og mellom forskningssektoren og næringen kan gi felles løsninger, og raskere løsninger, slik at næringen blir klimavennlig, miljøvennlig og bærekraftig.

– Det er fullt mulig for den norske oppdrettsnæringen å bli klimavennlig, miljøvennlig og bærekraftig og takle utfordringene, sa konsernsjef i NORCE Camilla Stoltenberg i en paneldebatt med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og Ingrid Sternhoff fra Aker BP.

Både Tung og Stoltenberg fremhevet forskningens rolle.

– Vi kan ikke trekke digitalisering ned over hodet på næringen. Forskning er kjempeviktig. Vi må øke forskningsinnsatsen, kommersialisere mere og ha mer samarbeid mellom næringslivet og forskningssektoren, sa Tung på sesjonen om digitalisering.

Stoltenberg var selvsagt enig i dette.

– Vi vil forske mer med og på oppdrettsnæringen. Aquacloud og Oceanapolis er eksempler på at digitaliseringen av havbruksnæringen er i gang og må utvikles videre, sa Stoltenberg og ble møtt med anerkjennende nikk fra Ingrid Sternhoff fra Aker BP.

– Sharing is caring. Den som kan utnytte data, får konkurransefortrinnet, sa Sternhoff.

De to nevnte initiativene AquaCloud og Oceanapolis handler om å samle og dele gode data fra oppdrettsnæringen og bruke dem aktivt i jobben for å løse utfordringene.

Bedre data og datadeling kan også gi grunnlag for en bruk av kunstig intelligens som kan føre til et paradigmeskifte i næringen, mener Stoltenberg.

– Med kunstig intelligens kan man overvåke fiskens helse og vannkvaliteten, og gjøre fôret mer bærekraftig.

Kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker i Norge går tilbake i kretsløpet. Til sammenlikning har Nederland en sirkularitetsgrad på 24,5 prosent.

– Det ligger store muligheter for økt sirkulærøkonomi i sjømatnæringen, var budskapet til Anne Myhr på sesjonen om sirkulærøkonomi på AquaNext-konferansen.

Myhr pekte blant annet på fôr til oppdrettslaks som bidrar til rundt 80 prosent av laksens klimaavtrykk, særlig på grunn av importert soya fra Brasil. Derfor må soyaen erstattes, og det må finnes alternative fôringredienser.

– Oppdrettsnæringen må hente fremtidige råvarer til fôr fra flere kilder. En av de sirkulære løsningene for å erstatte soyaen og gjøre fôret mer bærekraftig kan for eksempel være insekter – særlig hvis de fôres av matavfall. Insekter er næringsrike og fungerer bra som insektmel i fôr til laks, sa Myhr.

Andre sirkulære løsninger når det gjelder bærekraftig fôr, kan være restråstoff som går inn som fôr i mikrobiellproduksjon. NORCE jobber med mikrobiell produksjon. Det vil si bruk av mikroalger og bakterier for produksjon av protein som kan brukes som fôr.

Et av regjeringens samfunnsoppdrag er bærekraftig fôr, med mål om at alt fôr skal være fra bærekraftige råstoff innen 2034.

NORCE er partner på Aqua Next. Sjefsforsker og seniorrådgiver innen akvakultur i NORCE, Lars Ebbesson, med og planlegge innholdet på konferansen.

I tillegg hadde NORCE en stand på utstillingsområdet og hadde egen konferanse der vi presenterte kunnskapen vår innen akvakultur. Blant annet gassfermentering som blir nøkkelen til å produsere bærekraftig fôr til oppdrettslaks. På NORCE Teknologipark Risavika skal vi teste ut hvordan vi kan øke fermentering fra lab til større, industriell skala, slik at proteiner produsert av CO2 og hydrogen kan erstatte soya som fremtidig fôringrediens.

Flere forskningsgrupper i NORCE jobber innen områder som kan være relevante for oppdrettsnæringen. Dette gjelder blant annet gruppene Fiskebiologi og akvakultur, LFI - Laboratorium for innlandsfiske og ferskvannsøkologi, Marin bioteknologi og Marin økologi.