I NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid søker Genteknologiutvalget å forenkle dagens krav til vurderinger av kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk under genteknologiloven ved å slå disse sammen til ett felles vurderingskriterium: etisk forsvarlighet. I denne rapporten sammenligner vi Genteknologiutvalgets forslag med eksisterende rammeverk, og finner følgende:
Genteknologiutvalget oppgir at forslaget til vurdering av GMOer/produkter etter kriteriet etisk forsvarlighet baserer seg på allmennmoralen, men allmenmoralens konkrete betydning for disse vurderingene framstår som uklar og sterkt nedtonet. Generelt er utvalgets forslag mer oppdatert om de siste tiårs utvikling innen genteknologi enn om samtidig utvikling innen miljøfilosofi og samfunnsvitenskapelig teori. En grundig utredning av nyere miljøfilosofiske og samfunnsvitenskapelige teorier og deres konsekvens for etiske vurderinger av GMOer/produkter behøves ved utarbeidelse av et nytt rammeverk for etisk forsvarlighet.
Det nye, tematiske fokuset for vurderinger av etisk forsvarlighet toner ned betydninga av etiske teorier og prinsipper som i lang tid har vært viktige i vurderinger av genteknologisk framstilte organismer og produkter. Ved at de tidligere separate vurderingskriteriene bærekraft og samfunnsnytte inkluderes i den overordnede vurderingen etisk forsvarlighet, reduseres omfanget vurderinger etter rent etiske prinsipper. Grunnleggende prinsipper for menneskelig omgang med natur og dyr, som respekt for egenverdi og autonomi, faller ut. Vi anbefaler at disse tas inn igjen og kobles til nyere etiske omsorgsperspektiver.
Med utgangspunkt EU-taksonomien, tar forslaget til vurderinger av etisk forsvarlighet for seg store, miljømessige og samfunnsmessige utfordringer og understreker hvordan bruk av genteknologi skal bidra til overgangen til en sirkulær økonomi. Den tematiske inndelinga fører likevel til en nedtoning av viktige aspekter av sosial og styringsmessig bærekraft. Styringsmessig bærekraft, slik det defineres i SAFA-rammeverket (FAO 2014), er avgjørende for implementering og oppfølging av bærekraftstiltak. Det er også viktig for befolkningens tillit til styresmaktene og ulike aktører tilknyttet matsystemet, herunder miljøer som driver forskning og utvikling av nye GMOer. Vi anbefaler at enkelte aspekter av sosial og styringsmessig bærekraft tas inn igjen i vurderinger av etisk forsvarlighet. Videre at vurderinger under kriteriet bærekraft også forholder seg til nye rammeverk for bærekraftig utvikling av teknologi, som Safe and Sustainable by Design, Life Cycle Assessments, One Health, etc. Spørsmål for vurdering av den enkelte GMOs/produkts bidrag sirkulær økonomi bør også utarbeides.
Utvalgets foreslår at viktige aspekter av 'ansvarlig forvaltning' tas ut av vurderingen av etisk forsvarlighet fordi det dekkes av eksisterende rammeverk for ansvarlig forskning og utvikling (RRI). Dette forslaget tar i liten grad inn over seg at RRI som rammeverk i praksis kan komme i konflikt med andre mål for teknologisk forskning og utvikling, og derfor ofte bare delvis implementeres i forskningsinstitusjoner og -prosjekter. Rammeverket er også sårbart ovenfor (forsknings)politiske endringer over tid. Nyere forskning viser at RRI derfor bør inkluderes i både lovverk og forvaltning for å ha ønsket effekt. Vi foreslår at kriterier for vurderinger av etisk forsvarlighet inkluderer spørsmål til søker om hvorvidt GMOen/produktet er utviklet på måter som inkluderer sentrale aspekter av ansvarlig forskning og utvikling.
På bakgrunn av disse og andre observasjoner presenterer rapporten forslag til revisjoner av NOUens spørsmål til søker og vurderende instans for vurderinger av etisk forsvarlighet.
