Rapporten, «Genome editing technologies in microbial food and feed: Pathways to sustainable production in Norway», gir en grundig analyse av hvordan mikroorganismer som bakterier, gjær, sopp og mikroalger kan brukes til å produsere proteiner, oljer og andre essensielle ingredienser med lavere miljøavtrykk. Denne innovasjonen kan redusere Norges avhengighet av importerte fôringredienser til husdyrproduksjon og i havbruksnæringen.
– Genredigering i mikroorganismer åpner nye muligheter for å produsere bærekraftige mat- og fôringredienser. Ved å utnytte forskningsinfrastrukturen i Norge og fokusere på sirkulær ressursbruk, kan vi redusere importavhengighet, kutte utslipp og skape innovative løsninger for havbruks- og matindustrien, sier Anne Ingeborg Myhr, Avdelingsleder for Bioteknologi og sirkulærøkonomi i NORCE.
Hvorfor er dette viktig?
Norsk havbruk er i dag sterkt avhengig av importerte råvarer som soya og fiskemel. Dette står for en stor andel av klimagassutslippene fra lakseoppdrett. Regjeringens Samfunnsoppdrag bærekraftig fôr har som mål å øke andelen norskproduserte fôringredienser fra 8 % til 25 % innen 2034. Mikrobebasert produksjon er en lovende løsning: mikrober kan dyrkes ved hjelp av industrielle sidestrømmer og avfallsressurser, og dermed støtte en sirkulær bioøkonomi.
Genredigeringens rolle
Avanserte genredigeringsverktøy, som CRISPR. gjør det mulig for forskere å optimalisere mikroorganismer for:
- Høyere effektivitet og utbytte i protein- og lipidproduksjon.
- Utnyttelse av alternative råstoff, inkludert avfallsstrømmer og CO₂.
- Forbedrede næringsprofiler tilpasset mat- og fôrformål.
Disse teknologiene kan bidra til produksjon av proteiner, omega-3-fettsyrer, essensielle aminosyrer og andre verdifulle forbindelser med lavere miljøpåvirkning enn konvensjonelle kilder. For å realisere dette potensialet må flere barrierer overvinnes:
- Regulatorisk tilpasning: Dagens fôrlovgivning omfatter ikke fullt ut genredigerte mikroorganismer.
- Forskningsbehov: Mer data trengs om sikkerhet, dyrevelferd og langsiktige helseeffekter.
- Forbrukeraksept: Åpenhet i merking og proaktiv kommunikasjon om fordeler og risiko er avgjørende for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg.
Rapporten anbefaler:
- Oppdatering av fôrregelverket for å inkludere alternative ingredienser og genredigerte mikrober.
- Utvikling av robuste bærekraftsrammeverk som dekker miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjoner.
- Styrking av forskning på mikrobebasert fôr til havbruk og sirkulær ressursbruk.
- Bedre merking og kommunikasjon for å bygge tillit hos forbrukere.
Norges mulighet
Med sterke forskningsmiljøer og avansert bioprosessering er Norge godt posisjonert til å lede utviklingen innen mikrobebasert mat- og fôrinnovasjon. Skalering av disse teknologiene kan bidra til å nå nasjonale bærekraftsmål og øke selvforsyningen av fôr.
