Fylkeskommunene vil involveres mer i arbeid med trafikksikkerhet

Statens vegvesen er sektormyndighet og skal ivareta nasjonale oppgaver i trafikksikkerhetsarbeidet. Etter at fylkeskommunene har fått egne veiadministrasjoner, ønsker de å få bedre innsyn i vegvesenets analysearbeid knyttet til dødsulykker, tilføre sin kompetanse i utarbeidelsen av nasjonale krav og veiledere og ha et godt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene om kampanjer, fagnettverk og spesielle innsatsområder.

NORCE-forsker, Julie Runde Krogstad har i en ny rapport kartlagt hvilke forventninger fylkeskommunene har til Statens vegvesens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Datagrunnlaget for rapporten er intervjuer med nøkkelpersoner i ti fylkeskommuner. Prosjektet er utført på oppdrag fra Statens vegvesen.

- Mange av informantene er blant annet opptatt av at de har en god dialog med og innsikt i resultatene fra ulykkesanalysene som Statens vegvesen gjennomfører dersom det skjer en dødsulykke på det regionale veinettet. Noen ønsker også melding fra Statens vegvesen dersom det bør gjøres strakstiltak i etterkant av en dødsulykke. De ønsker en automatikk i at denne informasjonen kommer veieier i hende relativt raskt etter ulykken, sier Krogstad.

Regionreformen som ble gjennomført i 2020 etablerte større fylkeskommuner, som også fikk overført veiadministrasjon for det regionale veinettet. Derfor ble et stort antall ansatte overført fra Statens vegvesen til de nye fylkeskommunene, og Statens vegvesen ble omorganisert.

Endringene i både organisering og ansvarsforhold gjør at samarbeidsrutiner og roller må gås opp på nytt. Statens vegvesen skal fortsatt ha et sektoransvar for trafikksikkerhet, noe som innebærer å ta initiativ, oppmuntre og støtte de primært ansvarlige slik at sektorens samfunnsbidrag blir best mulig. Samtidig har Covid-19-pandemien bidratt til å forsinke prosessene knyttet til omorganiseringene noe, både i Statens vegvesen og i de nye fylkeskommunene.

95 personer omkom i trafikken i 2020. Om lag 550 personer ble hardt skadet. Dødstallene er historisk lave. Men visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken.

- Norge er verdensledende på trafikksikkerhet. Bredt, kunnskapsbasert arbeid over tid trekkes frem som en viktig årsak til den norske suksessen, sier Krogstad.

Forskeren finner at det er bred enighet blant fylkeskommunene om at Statens vegvesen bør ha et ledende ansvar i å være en pådriver og kompetansebygger i trafikksikkerhetsarbeidet, samt utarbeide nasjonale planer og veiledere. Likevel har de et sterkt ønske om å være mer involvert enn tidligere, fordi fylkeskommunene i sine nye roller har en tyngre kompetanse på eget veinett som de mener bør utnyttes.

- Det er viktig at noen holder overordnet i trafikksikkerhetsarbeidet og sørger for at viktig kunnskap blir delt. Slik kan man sette inn riktige tiltak og gjøre forbedringer, slik at tallet på døde og hardt skadde i trafikken blir enda lavere, sier Krogstad.

Samtidig er det viktig at fylkeskommunene og Statens vegvesen finner gode felles løsninger som er hensiktsmessige og gjennomførbare på det lavtrafikkerte veinettet, men som også ivaretar trafikksikkerhetshensyn

«Vi bør være med, fordi vi har helt andre typer veier enn vegvesenet. Hovedfokuset til vegvesenet på de høytrafikkerte veiene blir forsterket, mens vårt fokus på lavtrafikkerte veier blir forsterket.»

Dette sier en av informantene, som mener det er nødvendig å involvere fylkeskommunene slik at krav og veiledere også fungerer på de mer lavtrafikkerte fylkesveiene.

Ønske om bedre innsikt i ulykker

Statens vegvesen har en nasjonal ulykkesanalysegruppe som analyserer alle dødsulykker i veitrafikken i Norge.

- Flere fylkeskommuner ønsker i større grad å bli involvert i og få informasjon om dybdeanalyser av dødsulykker som skjer på fylkesvei. Enkelte har opplevd at det ikke alltid har vært like lett å få tilgang til den informasjonen de trenger i overgangen mellom ulike organisasjoner og systemer. Statens vegvesen holder nå på å utarbeide gode systemer som både ivaretar fylkeskommunenes behov for informasjon og personvernhensyn. Videre mener mange av våre informanter at fylkeskommunene nå har tung kunnskap om lokale forhold knyttet til veien og forholdene rundt, som kan være viktig i de analysene som gjøres, sier Krogstad.

Fylkeskommunene er enige om at det er vegvesenet som skal ha den ledende rollen i arbeidet og besitte den spesialiserte kompetansen på dybdeanalyser av dødsulykker.

- Men som veieier er det viktig å få en forståelse rundt prioriteringer av tiltak etter en ulykke, og få eierskap til den kunnskapen som etableres og erfaringene som gjøres, sier en av informantene.

- Våre informanter fra fylkeskommunene mener at en bedre forankring og dialog rundt funnene i analysene er viktig for at de skal kunne bruke kunnskapen når de skal oppgradere eget veinett, forteller Krogstad.

Lokal tilpasning

Fylkeskommunene har ulik størrelse og dermed forskjellige behov for samarbeid og kompetanseutvikling. I tillegg kan det også være spesielle regionale og lokale utfordringer og prosjekter på trafikksikkerhet i de ulike fylkeskommunene.

- Behovet for å etablere regionale nettverk og arenaer vil variere. Trafikksikkerhetsarbeidet mot kommunene er et annet område hvor fylkeskommunene i ulik grad kan ha behov for ekstra bistand fra Statens vegvesen, avslutter Krogstad.