Fremtidens vannrenseanlegg kan varsle om fare for superbakterier

TruSTme-prosjektet ved NORCE skal undersøke på hvilken måte offentlige renseanlegg kan være en unik og pålitelig kilde til lokal informasjon om antimikrobiell resistens. På sikt skal vannrenseanlegg kunne inngå som en del av den offentlige beredskapen for å varsle om uønskede hendelser, for eksempel økte forekomster av superbakterier.

Antimikrobiell resistens er et eskalerende globalt problem, og økt spredning av resistens medfører en økning av multiresistente bakterier som ikke lar seg behandle med antibiotika. Under Covid19-epidemien ble andre akutte problemstillinger prioritert, og forskerne mener det derfor er viktig at vi nå prioriterer tiltak for å begrense spredningen og virkningen av antimikrobiell resistens.

- Kommunale avløpsrenseanlegg kan sees på som en stor utslagsvask. De fleste antimikrobielle stoffer som brukes som medisin utskilles gjennom toalettbesøk og samles opp gjennom kloakknettverkene som går inn i renseanleggene. Avløpsrenseanlegg blir dermed hotspots for antimikrobielle resistensgener, forklarer prosjektleder Adriana Krolicka ved NORCE.

Ved anleggene i Stavanger, Reykjavik og Mariehamn skal det tas prøver over en bestemt tidsperiode. Vanlige molekylærbaserte laboratoriemetoder kan brukes for å spore antimikrobiell resistens i avløpsvannet.

Prosjektet bygger på to fundamentale forutsetninger for helseforvaltning i Norden; at miljøets rolle i utvikling og spredning av sykdom kan ikke overses, og at beredskapskommunikasjon som gis til riktig tid, er konsekvent, etterprøvbar og fra en pålitelig kilde. Dette er sentralt for å oppnå aksept og etterlevelse blant befolkningen.

I dag er det stor forskjell på hvordan man behandler avløpsvann i ulike land. Selv i Norge er det store ulikheter. I Tromsø siler man avløpsvann gjennom en rist, men fjerner ikke biologisk forurensning. I større byer som Stavanger og Bergen er det etablert en renseprosess med flere steg.

Praksisen i de ulike delene av Norden skal nå kartlegges.

- Antimikrobiell resistens er et problem som ikke tar hensyn til geografiske grenser og som påvirkes av lokale og regionale faktorer, slik som antibiotikabruk og -praksis, samt befolkningstetthet. Målsetningen er at informasjonen som samles inn kan brukes som et ledd i samfunnsberedskapen i Norden, sier NORCE-forsker Odd-Gunnar Wikmark. Han har ansvaret for en av arbeidspakkene i prosjektet.

Befolkningen i de nordiske landene har generelt sett høy tillit til de offentlige helseinstitusjonene, og i Norden er det etablert praksis for når man velger å bruke ulike antibiotika. I tillegg finnes det oversikt over resepter og medikamentbruk. Derfor er dette prosjektet skreddersydd for nordiske forhold. Prosjektet skal gi anbefalinger som spesifikt retter seg mot de nordiske landene, enten som enkeltland eller som helhet.

TruSTme-prosjektet er finansiert gjennom NordForsk, og består av forskere fra ledende nordiske forskningsinstitutter: Universitetet i Akureyri på Island, Finnish Institute of Health and Welfare, Lunds Universitet i Sverige og NORCE.

Forskerne jobber ut fra en-helseperspektivet (One-Health). Det betyr at representanter fra flere sektorer, slik som politikk, forvaltning og forskning samarbeider for å oppnå bedre folkehelse. Dette prosjektet vil involvere representanter fra lokale og nasjonale myndigheter, samt helse- og miljøetater som sammen skal diskutere mulighetene for løsninger, lovverk og implementering av nye verktøy for å sikre samfunnssikkerhet. Konsortiet har høy fokus på samarbeidsaktiviteter, tilgang til infrastruktur og vil arbeide på en helhetlig måte på tvers av grenser og sektorer for å løse komplekse problemstillinger:

- Konsortiet vi vil se fremover for å finne nordiske løsninger for åpen deling og kommunikasjon av overvåkingsresultater. Det foreslåtte prosjektet er betydelig nasjonalt og internasjonalt, og det første steget mot bedre koordinering og styring som fører til en mer hensiktsmessig håndtering av resistenskrisen i Norden, avslutter Adriana Krolicka.