Foreslår stemmerett for 16-åringer

Regjeringen oppnevnte Valglovutvalget i juni 2017 for å foreslå ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. 27. mai 2020 offentliggjorde valglovutvalget sin innstilling til ny valglov.

Forsker i NORCE, Dag Arne Christensen, har vært medlem i utvalget.

Ikke utelukke grupper

- Når det gjelder stemmeretten så har min tilnærming vært at det skal svært gode grunner til for å kunne utelukke grupper fra å delta i valg. Både kommunestyrene og ikke minst Stortinget behandler spørsmål som er viktig for de unge. Det er rimelig at de via stemmeseddelen gis mulighet til å påvirke disse beslutningene. Modenhet er et klassisk argument, men det er vel ingen som går inn for å innføre modenhetstester for befolkningen generelt for å delta i valg, sier Christensen.

Det er ikke flertall for å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg. NORCE-forskeren tilhører mindretallet i utvalget som i innstillingen går inn for stemmerett for 16-åringer også i Stortingsvalg, samt å knytte stemmeretten i Stortingsvalg til et botidskrav og ikke til statsborgerskap.

- Det er jo en stor andel innvandrere som bor i Norge som ikke er statsborgere, og som arbeider og betaler skatt, men som ikke kan påvirke sine livsvilkår på samme måte som andre via stemmeseddelen, sier Christensen.

De første valgene teller

Når det gjelder stemmegivningsvaner, viser forskning at om man klarer å mobilisere velgere til å delta i sine første valg så kan det utvikles en stemmegivningsvane. Dette kan bidra til økt deltakelse på sikt. Forskningen viser også at det ikke er sterke argumenter mot å gi 16-åringer stemmerett.

- 16-åringene bor som regel hjemme og det er god grunn til å tro at de vil bruke stemmeretten, sier Christensen.

Vanskelige og prinsipielle spørsmål

Han legger til at dette er vanskelige og prinsipielle spørsmål som omhandler hvordan demokratiet skal innrettes. Måten valgordningen utformes på har betydning for partisystemets struktur, muligheten for å danne styringsdyktige regjeringer, graden av representativitet, kandidatutvelgelsen, og stemmeretten.

- Endringer i valgordningen kan ha stor betydning for dynamikken i det politiske systemet, sier han.

Utvalget mener dagens regelverk stort sett fungerer godt, og mener derfor det er fornuftig å bygge videre på dette. Utvalget foreslår likevel noen viktige endringer, blant annet når det gjelder valgordning, klageordning og ny beredskapshjemmel.

Flertallet i utvalget foreslår også et innslag av personvalg i Stortingsvalg, og å beholde de gamle 19 fylkene som valgkretser, og ikke de nye 11 fylkene. Dette for å bidra til å sikre bred geografisk representasjon på Stortinget og større nærhet mellom velger og representant.