Fattige rammes urettferdig hardt av klimaendringene

Dette viser en ny studie som har undersøkt hva nordmenn synes kan være urettferdig med klimaendringer.

Ubalansen mellom ansvar for utslipp og sårbarhet for klimaendringer er tydelig mellom og innenfor land. Utviklede land, velstående befolkningsgrupper og eldre generasjoner er primært ansvarlige for utslipp av klimagasser. Men de negative virkningene av klimaendringer påvirker hovedsakelig fattigere land og befolkninger, samt unge og fremtidige generasjoner.

Funnene gir innsikt i hvordan folk i vestlige, utdannede, industrialiserte, rike og demokratiske land forstår klimaurettferdighet.

– Det er svært relevant å undersøke hvordan nordmenn ser på spørsmål om klimarettferdighet. Når noe oppleves som urettferdig ønsker mange å gjøre noe med det. Hva man tenker bør gjøres avhenger av hva man tenker er urettferdig og hvem som rammes av urettferdigheten. Vi vet at opplevd urettferdighet er nært knyttet til følelser av sinne og til protest, og at det er kjernen både i protester for økt klimahandling og i protester som stiller spørsmål ved klimatiltak. I tillegg er det tydelige sammenhenger mellom opplevd rettferdighet og støtte til politiske tiltak, sier Thea Gregersen, forsker i NORCE.

Rammer sårbare

Det er mye ved klimaendringene som kan oppfattes urettferdig. Etter hvert som den globale temperaturen fortsetter å stige, blir konsekvensene av klimaendringer mer alvorlige. Klimaendringene fører til økt hyppighet og intensitet av ekstreme værforhold, som varierer geografisk. De mest alvorlige konsekvensene rammer uforholdsmessig sårbare grupper med mindre mulighet til å tilpasse seg.

Samtidig øker presset for å innføre politiske tiltak for å dempe og tilpasse seg klimaendringene. Fordelene og byrdene ved klimapolitikk er ofte ulikt fordelt og forsterker til tider eksisterende ulikheter.

Offer eller gjerningsperson

Når nordmenn blir spurt om hva de mener er urettferdig ved klimaendringene, refererer mange til klimaendringenes eller klimapolitikkens påvirkning på fattige land, eller deres mangel på mulighet til å tilpasse seg. Andre fokuserer på dem som er ansvarlige for utslipp av klimagasser, som typisk rike eller vestlige land. Atter andre skifter oppmerksomheten mot store, tettbefolkede land eller land med høye utslipp. De mener blant annet at store land som Kina og USA ikke følger opp sine klimamål.

Norge bør ta ansvar

Når Norge eller nordmenn nevnes i svarene er det stort sett som ansvarlig part. Dette indikerer at nordmenn generelt aksepterer at Norge bør ta ansvar for å redusere klimaendringer. Selv om det er langt mindre hyppig, identifiserer også noen Norge som en observatør eller offer for urettferdighet.

Noen argumenterer for at det er urettferdig å forvente at Norge skal ta et stort ansvar for å dempe klimaendringer. Mange av svarene i denne kategorien fremhevet at Norge er et lite land med begrenset påvirkning.

Angår ikke oss

Mange fokuserer på konsekvensene av klimaendringer på “fattige land” eller på “de fattige”.

– Slike svar kan indikere at mange nordmenn opplever en viss psykologisk avstand til konsekvensene av klimaendringene, sier Gregersen.

Vi vet fra tidligere forskning at mange nordmenn mener klimaendringers påvirkning er mest relevant for andre mennesker, på fjerne steder eller for fremtidige generasjoner. Å se problemet som fjernt og usikkert kan være en viktig barriere for klimahandling.

– Samtidig kan kanskje annerkjennelsen av at enkelte land og grupper rammes hardere enn oss føre til politiske støtte til hjelpetiltak, sier NORCE-forskeren.

Urettferdig klimapolitikk

Det er ikke bare årsakene og konsekvensene av at klima endrer seg som kan oppfattes som urettferdige, men også hvordan vi prøver å håndtere konsekvensene.

En del av svarene i studien refererte til urettferdig klimapolitikk eller foreslåtte løsninger. Svarene innenfor denne kategorien reflekterte typisk misnøye med utvikling av vindkraft, restriksjoner på bilbruk, kostnaden av elektrisitet, eller klimarelaterte skatter generelt.

Fra fjernt til nært

Fosen-saken er et godt eksempel på hvordan et perspektivskifte, fra globalt til nasjonalt, kan påvirke rettferdighetsvurderinger og støtte til klimapolitikk.

I 2021 avgjorde høyesterett at en vindmøllepark i Fosen-regionen bryter samiske reindriftsutøveres menneskerettigheter. Tidlig i 2023 protesterte aktivister bestående av både unge samer og miljøvernere mot mangelen på statlige tiltak etter avgjørelsen og fortsatte brudd på menneskerettighetene. Dommen, menneskerettighetsbruddet og den tilhørende aktivismen ble omfattende dekket av både sosiale og tradisjonelle medier.

Selv om få nevner Fosen-saken eller samene spesifikt, blir vindkraft relativt hyppig nevnt i svarene.

– Funnene indikerer at beslutningstakere bør understreke videre hvilke land og grupper som historisk og i dag er ansvarlige for klimaendringene og hvem som hovedsakelig er negativt påvirket når de presenterer mulige klimatiltak, avslutter Mari Skåra Helliesen, forsker i NORCE.

Hva er urettferdig?

Forskerne har brukt spørreundersøkelsen Norsk medborgerpanel for å få svar på hva den norske offentligheten assosierer med klimaendringer og rettferdighet.

De stilte det åpne spørsmålet: “Det snakkes noen ganger om urettferdighet i forbindelse med klimaendringer. Hva, om noe, synes du kan være urettferdig? Vennligst skriv ned det første du tenker på. Alle typer svar er velkomne, gjerne et par setninger, eller bare noen ord hvis du foretrekker det.”