Energisystemer krever mer enn teknologi

Hvordan utvikler vi energisystemer som folk faktisk forstår og har tillit til? Ved Durham University arbeider ingeniører og samfunnsvitere side om side for å finne svar på nettopp dette spørsmålet. Forskningen er en sentral del av det NORCE-ledede Horizon Europe-prosjektet ELEXIA. Durham University er an av 22 partnere fra åtte europeiske land som er samlet i ELEXIA for å utvikle smartere, mer fleksible og brukervennlige energisystemer.

ELEXIA utvikler neste generasjons verktøy for planlegging og drift av lokale energisystemer. Gjennom livsløpsanalyser, interoperabilitet og cybersikkerhet skal prosjektet bidra til smartere og sikrere energiinfrastruktur i europeiske byer, industriparker og energifellesskap.

Durham University leder arbeidet med prosjektets sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraft. Men dette er ikke et rent samfunnsvitenskapelig bidrag. Det er samspillet mellom teknologiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøer som gjør Durhams rolle i ELEXIA unik.

Forskergruppen har også funnet en inspirasjonskilde i sitt eget nærområde: Cragside, verdens første smarte hus. Huset ble bygget for rundt 170 år siden, lenge før ELEXIAs forskere begynte arbeidet med neste generasjon smarte energisystemer.

Tony Roskilly representerer den teknologiske siden av prosjektet. Han er direktør for Durham Energy Institute, professor i energisystemer og en av initiativtakerne til ELEXIA, sammen med Peter Breuhaus ved NORCE.

Med mer enn 30 års erfaring innen design, styring og optimalisering av energisystemer spiller Roskilly en sentral rolle i det grønne skiftet i Storbritannia og Europa. Han leder blant annet Storbritannias nettverk for hydrogenbasert transport.

Simone Abram, professor i antropologi, leder den samfunnsvitenskapelige delen av prosjektet. Sammen med Janie Ling Chin, som leder arbeidet med bærekraft og politikk, sørger hun for at de tekniske løsningene i ELEXIA blir testet opp mot behovene til menneskene som faktisk skal bruke dem.

– Jeg tror Durham er ganske unik når det gjelder å kombinere ingeniørfag og naturvitenskap med samfunnsvitenskap, sier Roskilly.

Han beskriver et universitet som er stort nok til å ha bred kompetanse, men samtidig lite nok til at folk på tvers av fag faktisk samarbeider. Antropologer, økonomer, geografer, geologer, kjemikere og ingeniører jobber sammen i felles prosjekter.

– Uten et slikt støttende og mangfoldig miljø ville vi ikke klart å oppnå det vi ønsker, sier Abram.

Et av de viktigste bidragene fra Durham-teamet handler om hvordan man skaffer dataene som trengs for å utvikle gode energisystemer. Abram peker på noe som ofte blir oversett i teknologiprosjekter: Innsamling av data er ikke bare et teknisk spørsmål, men også et spørsmål om relasjoner.

– Data er ikke bare tall. Data har også en fysisk side, sier Abram.

For å få tilgang til data må man ha infrastruktur og utstyr på plass. Det får man ikke uten samarbeid med menneskene som eier eller bruker stedene der utstyret skal installeres.

Poenget er enkelt, men viktig både for næringsliv og myndigheter: Hvis energisystemene skal fungere for framtidens brukere, må brukerne og deres interesser være en del av prosjektet fra starten av. De kan ikke kobles inn først når teknologien allerede er utviklet.

– Hele poenget med et bedre energisystem er å sikre at folk har tilgang til energien de trenger, når de trenger den. Vår rolle i prosjektet er å sørge for at brukerne faktisk er en del av systemet, at de forstår det, og at systemet er utviklet for dem, sier Abram.

Janie Ling Chin arbeider tett med alle prosjektpartnerne for å måle miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av energisystemene som utvikles.

– ELEXIA er et svært interessant prosjekt fordi vi samler aktører med ulike bakgrunner og fagområder. Alle har sine egne behov og driftsforutsetninger. Vi deler perspektiver, lærer av hverandre og samarbeider for å gjøre systemene mer effektive, sier hun.

Da hele ELEXIA-teamet møttes i Durham, besøkte de også Cragside. Huset ble bygget på 1850-tallet av industrimannen William Armstrong og regnes av mange som verdens første smarte hus.

Bygningen fikk elektrisk belysning basert på vannkraft lenge før elektrisitet ble vanlig. På eiendommen finnes fortsatt spor etter datidens teknologi: et sagbruk, tidlige versjoner av oppvaskmaskin og heis, og kraftgeneratoren Burnfoot Power House.

Symbolikken er tydelig. Der Armstrong løste energiutfordringene i sin tid med ny teknologi tilpasset datidens behov, arbeider ELEXIA-teamet med det samme grunnleggende spørsmålet 170 år senere. Forskjellen er at dagens energisystemer må fungere i langt større skala og for et mye bredere spekter av brukere.

Roskilly er tydelig på at ELEXIAs ambisjoner bare kan nås gjennom tverrfaglig samarbeid.

– Vi håper vi kan bidra med små, men viktige skritt på veien mot et utslippsfritt energisystem. Det kan bare oppnås dersom vi ser helheten. Vi må samle mennesker fra helt ulike fagområder for å utvikle nye løsninger, ikke bare gradvise forbedringer av de gamle. Det er nettopp det ELEXIA handler om, sier han.

Han understreker også betydningen av å formidle resultatene bredt og teste dem gjennom virkelige eksempler og scenarioer. Slik kan forskningen få betydning langt utover selve prosjektet.