Gå rett til innhold
<
<
Eksperimentet som førte til SMS-påminnelsen om å stemme ved valg

Eksperimentet som førte til SMS-påminnelsen om å stemme ved valg

Aktuelt

Publisert: 15.06.2023
Oppdatert: 19.06.2023

Andreas R. Graven

En SMS har bidratt til å øke unges deltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg. Men nå er NORCE-forsker usikker på om effekten fortsatt er den samme som for åtte år siden.

Andreas R. Graven, I 2015 så meldingen fra valg.no slik ut. Merk at ved årets valg er valgdagen 11. september. (Illustrasjonsfoto), Mobil sms 2015 meldingen web, ,

Kilde:
Andreas R. Graven

I 2015 så meldingen fra valg.no slik ut. Merk at ved årets valg er valgdagen 11. september. (Illustrasjonsfoto)

Tekstmeldingen som alle med stemmerett i Norge får før valget, ble sendt ut for første gang i 2015.

Rundt 130 000 tilfeldig utvalgte personer fikk en SMS noen dager før valgdagen. Dét hadde aldri skjedd før. Meldingen gikk ut til et representativt utvalg av befolkningen, og var en påminnelse med en oppfordring om å stemme.

Effekten skulle vise seg å være spesielt sterk blant de unge.

Et helt nytt grep - idé fra USA

For myndighetene er det et mål med økt valgdeltakelse, og å øke engasjementet hos grupper med særlig lav deltakelse, som unge velgere. Det var derfor ikke tilfeldig at det ble fokusert spesielt på denne gruppen.

Forsker Dag Arne Christensen i NORCE var sentral i å utvikle eksperimentet, sammen med blant annet kollega Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

– Ideen kom fra samarbeidspartnere vi hadde i USA, som hadde gjort mye forskning på dette. At myndighetene skulle sende ut SMS til velgere var et helt nytt grep i Norge, og hadde heller ikke blitt gjort i andre europeiske land i forbindelse med valg. Vi var litt spente på resultatene, og reaksjonene på å motta SMS fra det offentlige, sier Christensen.

Samfunnsforskerne i NORCE har lang erfaring med å evaluere reformer og tiltak myndighetene iverksetter på en rekke områder. Forskerne tester rett og slett effekter av ting, for å se hva som virker.

– Myndighetene bruker store ressurser på valget, på å nå ut med informasjon til folk. Det er viktig å undersøke om det de bruker penger på faktisk fungerer. Og i dette tilfellet fikk vi bekreftet at det gjør det, sier Christensen.

Andreas R. Graven, Valgforsker Dag Arne Christensen i NORCE., Dag Arne Christensen breddebilde mindre1, ,

Kilde:
Andreas R. Graven

Valgforsker Dag Arne Christensen i NORCE.

Virket bare ved lokalvalg

Valgdeltakelsen økte i gruppen velgere under 30 år, med 4,6 prosentpoeng, viser eksperimentet fra 2015. I en annen del av eksperimentet ved valget i 2015, fikk innvandrere som nylig hadde kommet til Norge, et brev med litt mer utfyllende informasjon om valget, og en oppfordring om å stemme.

I denne gruppen var effekten enda tydeligere, med en økning i valgdeltakelsen på 5,8 prosentpoeng. Ordningen med brev til innvandrere har fortsatt, og brukes den dag i dag.

Ved stortingsvalget i 2017 forsøkte forskerne seg også med SMS, uten at det påvirket valgdeltakelsen nevneverdig.

Det er ved lokalvalg, der valgdeltakelsen er lavere, at SMS-påminnelse har hatt en tydelig effekt på økt deltakelse. I dag får alle velgere en slik påminnelse om å stemme.

Usikker på om effekten er den samme i dag

NORCE-forskeren er ikke like sikker på at effekten av å sende SMS-er til velgerne er den samme i dag, som da det ble testet ut i forrige tiår:

– Siden man begynte med dette, er bruken av tekstmeldinger blitt mye mer omfattende fra det offentliges side. Vi har ingen garanti for at slike SMS-er virker lenger. Effekten av slike ting kan ebbe ut. Det virket nok mer personlig den gangen i 2015. Om disse SMS-ene fremdeles har effekt i lokalvalg ville være interessant å teste på nytt, sier Christensen.

Han trekker fram korona-pandemien som en periode med økt bruk av SMS fra det offentlige:

– Hvis du kjørte ut av Bergen kommune og til Voss, fikk du melding om å huske å teste deg når du skulle tilbake til Bergen.

Er det myndighetenes oppgave å mobilisere velgere?

En av de som fikk SMS i 2015, var daværende BT-kommentator Frank Rossavik, som i dag jobber i Aftenposten. Han var ikke spesielt begeistret for dette, og kastet seg over tastaturet:

«Å sende tekstmelding er en invaderende kommunikasjonsform. Dette skjedde dessuten i helgen. Jeg ble irritert», skrev Rossavik i BT den 17. september 2015.

Det var valg.no som stod som avsender, de fikk knapt noen negative tilbakemeldinger, minnes valgforsker Dag Arne Christensen.

– Det som stod i meldingen var en oppfordring: om å huske å stemme, sier han.

– I USA hadde de brukt dette mye mer ekstremt, jeg husker ett eksempel der det stod i en melding at man ville offentliggjøre lister etter valget som viste hvem som hadde stemt. Det hadde selvfølgelig aldri gått i Norge, noe slikt ville verken vi eller myndighetene gjennomført, legger Christensen til.

Er det i det hele tatt myndighetenes oppgave å mobilisere velgere, for eksempel med SMS-påminnelser?

Institutt for samfunnsforskning stiller selv spørsmålet i en artikkel fra 2016 som omtaler eksperimentet, der valgforsker Johannes Bergh ved ISF svarte følgende:

– I et demokrati er jo retten til ikke å stemme også viktig. Imidlertid er det slik at skjevheten som oppstår når noen grupperinger ikke benytter stemmeretten, er svært uheldig og kan få konsekvenser på lang sikt. Aktiv stemmegivning er viktig for integreringen, derfor satses det på dette området. Det er en form for service fra myndighetene for å bistå grupperinger som i utgangspunktet kanskje trenger noe mer hjelp og veiledning på området.

Her er alle kommunikasjonstiltakene til Valgdirektoratet ved valget 2023

Les rapporten
om eksperimentet forskerne utførte i 2015

SMS med påminnelse om valget sendes til alle stemmeberettigede som er registrert med mobilnummer i kontakt- og reservasjonsregisteret (og som ikke har reservert seg mot digital kommunikasjon). SMSen sendes på den målformen velgerne er registrert med i kontakt og reservasjonsregisteret. Innhold eller tidspunkt for utsending er ikke bestemt.

Kilde: Valgdirektoratet

Aktuelle saker

Se alle artikler

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev