Dronetrusselen kan møtes med et kompetanseløft

Den siste tiden har vi sett en kraftig økning av droneobservasjoner rundt norske olje- og gassanlegg, flyplasser og annen sentral infrastruktur. Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen kan tilsi at noen aktivt tester beredskapen rundt disse installasjonene, sier Nils Håheim-Saers, overingeniør i forskningsgruppen Droner og autonome systemer ved NORCE.

– Sjansen for å bli tatt for ulovlig bruk av droner i Norge er liten. Man kan se for seg scenarier der terrorister gjør anslag ved bruk av droner eller forstyrrer flyplassdrift ved å nekte adgang til luftrommet, og vi ser fra krigen i Ukraina at droner utstyres med sprengstoff.

Det er i dag mulig å innføre tekniske sanksjonsmidler som sperrer for flygninger i definerte geografiske områder, og det finnes utstyr som kan detektere og identifisere droner i lufta. NORCE, Oslo Politidistrikt, Heimevernet og dspnor AS søkte i 2021 på finansiering til et forskningsprosjekt som skulle utvikle teknologi for å detektere droner som var “kamuflerte” og gjorde seg usynlige for sensorer. De fikk avslag på søknaden.

- Dette konkrete prosjektet viser at både Forsvaret og Politiet kan dra nytte av oss i akademia når de skal løfte blikket og møte fremtidens trusler på en kunnskapsbasert måte. Oslo Politidistrikt og Heimevernet anerkjenner behovet for å være i forkant av trusselbildet, men er samtidig hardt utfordret på sin ressursbruk. Å prioritere menneskelige ressurser til å støtte et forskningsprosjekt i regi av NORCE krevde mot hos de involverte og er et godt eksempel på at etatene kan ta ansvaret for egen innovasjon og utvikling, sier Håheim-Saers.

Samarbeid på tvers av sektorer

I Oslo politidistrikt har man tidligere jobbet for å etablere en beredskapsgruppe for droneaktivitet. Dette prosjektet er nå avsluttet. Myndighetene i Norge må legge til rette for en styrket beredskap mot dronetrusselen, mener Håheim-Saers:

- Politiet trenger verktøy og ressurser. Et nasjonalt anti-dronesenter ledet av politiet der statlige etater og privat næringsliv møtes kan være en god løsning. Denne typen samarbeid mellom flere sektorer vet vi allerede fungerer som felles løft mot et trygt norsk samfunn.

Etableringen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) kan brukes som modell for en slik satsning, mener han. Senteret ledes av Nasjonal sikkerhetsmyndighet med partnere fra næringsliv, akademia, forsvar og offentlig sektor.

- Å møte dronetrusselen som samfunn dreier seg i liten grad om kjøp av dyr hardware. Kunnskap og deling av kunnskap er like viktig. Men kunnskap koster. Det må bevilges midler til både investering og drift av dronesenteret, sier Håheim-Saers.

Utnytte styrker og kompetansemangfold

I Forsvarets langtidsplan slås det fast at «forsvarssektorens samarbeid med Norges forskningsråd videreutvikles for å legge til rette for en bedre utnyttelse av både sivil og militær forskning og teknologiutvikling».

Svendsen-utvalget som ble etablert for å vurdere hvordan Forsvaret kan bedre evnen til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kompetanse, anbefalte i 2020 at forsvaret må “utnytte styrkene og kompetansemangfoldet i det norske samfunnet. [...] Og ettersom Forsvaret ikke kan forsvare landet alene, må det bygges broer mot næringsliv og det sivile samfunnet som øker sannsynligheten for at summen av delene virker når det gjelder.”

NORCE har i dag en samarbeidsavtale med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det betyr at FFI får tilgang til NORCEs forskningsinfrastruktur og testarenaer, og kan samarbeide om målrettet utvikling og eksperimentering med militære anvendelser av ny sivil teknologi.

NORCE har siden 2000-tallet brukt droner i ulike forskingsprosjekter. Forskerne våre har spesiell kompetanse på bruk av droner i arktiske strøk, men NORCE har også prosjekter med havgående droner, bruk av droner til logistikk og droner som utfører inspeksjon av installasjoner.