Dette kan norske kommuner gjøre for å styrke folks deltakelse i politiske saker

Selv om det generelt er høy tillit og politisk deltakelse i Norge, er det likevel tegn til politisk utenforskap. Det gjelder særlig blant noen sosiale grupper, som unge menn med lav utdanning og innvandrere, påpeker forskerne bak rapporten.

Prosjektleder Sveinung Arnesen i NORCE forteller at de har evaluert det som kalles mellomvalgdeltakelse.

Dette handler om hvordan innbyggere kan medvirke til og utøve innflytelse på politiske beslutningsprosesser mellom valg.

Målet med rapporten har vært å undersøke, systematisere og analysere erfaringene med ulike demokratitiltak i sju kommuner, i etterkant av et tidligere gjennomført prosjekt kalt «Lokaldemokratiet i foregangskommuner».

Kommunene Bergen, Bodø, Gjøvik, Lørenskog, Suldal, Sunnfjord og Vadsø er de 7 lokaldemokratiske foregangskommunene som er inkludert i rapporten. De har alle forskjellige tiltak for å inkludere innbyggerne i lokalpolitikken i periodene mellom valg.

Les mer om tiltakene ved å laste ned rapporten fra NORCE Vitenarkiv

Bergen har noe som kalles Kunnskapsbank for innbyggerinvolvering. Her er det kommunens ansatte som skal bruke dette i arbeid med å utvikle tiltak videre.

Av andre eksempler kan nevnes Lørenskog kommune, som har tiltaket «Medvirkning for unge innvandrere» der målet er å integrere innvandrerbefolkningen i politiske prosesser i større grad.

Forskerne mener også at administrasjonen i kommunene kan gjøre flere ting for å forbedre innspill som kommer inn fra folk. Det handler dels om å tenke på informasjonsflyt opp mot eksisterende nærdemokratiske organer. Og det handler om å filtrere saker: sett opp godt med tid, samt ha enkelt språk i saksfremlegg.

Også når det når det gjelder bedre organisering av medvirkningstiltak, minner forskerne om et par viktige punkter:

• Det kreves tid, penger og ressurser til medvirkningstiltak.

• Bred politisk og administrativ forankring er viktig for å sikre kontinuitet og institusjonelt minne.

Gjengangere og hjemmesittere

Forskerne sier i rapporten at det er vanskelig å oppnå det de kaller representativ deltakelse i kommunale medvirkningstiltak.

Noen grupper, preget av ressurssterke folk med motivasjon og store nettverk, er gjengangere, mens andre grupper (som unge og innvandrere) i større grad er hjemmesittere også mellom valg. Samtidig er det lyspunkter, påpeker seniorforsker Sveinung Arnesen i NORCE. Han trekker fram borgerpanelene som har vært satt sammen i Bergen.

Arnesen og kolleger i NORCE har sammen med Bergen kommune gjennomført de første borgerpanelene i Norge, med såkalt deliberativ meningsmåling.

I dette demokratitiltaket brukte 90 inviterte innbyggere seks timer på å få informasjon om og diskutere to viktige saker i Bergen, før de tok stilling til dem i en meningsmåling som ble oversendt politikerne som innspill i saksbehandlingen. De to sakene som be adressert var bilfrie områder i sentrum, og utbyggingen av området Dokken.

– Her har det vært bra med deltakelse også fra yngre personer og personer med innvandrerbakgrunn.

Les mer om tiltaket på NORCEs nettsider.

Han opplyser at de som var med i borgerpanalene fikk økonomisk kompensasjon, og dette kan ha styrket motivasjonen for å delta. Men også det at de fikk en personlig invitasjon kan ha spilt en rolle.

Ressurskrevende å engasjere flere

Det er slettes ikke umulig å få flere typer folk til å engasjere seg mellom valg, men rapporten levner liten tvil om at det er ressurskrevende.

Forskerne påpeker videre at «effektive medvirkningstiltak krever at innbyggere ikke bare gir innspill, men at deres stemmer faktisk påvirker politiske beslutninger, noe som kan styrke demokratisk legitimitet.»

Og som ved valg er representativitet viktig når det kommer til medvirkningstiltak. Slike tiltak «bør speile den bredere befolkningen for å unngå skjevheter i hvilke perspektiver som blir hørt», påpeker forskerne.

Prosjektet er utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF), på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), som ønsket å få gjennomført en evaluering av ulike demokratitiltak som ble gjennomført i 2022 og 2023.

Sveinung Arnesen (NORCE) har vært prosjektleder, mens forskergruppen ellers har bestått av Jo Saglie og Marte Winsvold fra ISF, og Sara Blåka, Troy Saghaug Broderstad og Lisa-Marie Måseidvåg Selvik fra NORCE. Blåka har koordinert prosjektet.

Referanse:

Evaluering av lokaldemokratitiltak i foregangskommuner. Sveinung Arnesen, Sara Blåka, Troy Saghaug Broderstad, Jo Saglie, Lisa-Marie Måseidvåg Selvik, og Marte Winsvold. Rapport ​nr. 9-2024, NORCE Helse og samfunn​. ISBN 978-82-8408-347-6 (pdf) 978-82-8408-348-3 (trykt)