<
<
Bedre representasjon av befolkningen kan løse noen av demokratiets utfordringer

Bedre representasjon av befolkningen kan løse noen av demokratiets utfordringer

Aktuelt

Publisert: 03.08.2022
Oppdatert: 10.08.2022

Folk som ikke føler seg representert, økende krav om å få direkte innflytelse, politisk polarisering og stigende økonomisk ulikhet. Dette er noen av de største utfordringene moderne demokratier står overfor i dag. Bedre representasjon kan være en del av løsningen, viser avhandling.

Representantene som velges til parlamentet, skal ta avgjørelser på vegne av alle innbyggerne i landet. Men hvem har velgerne å velge blant? Vil politikerne speile et mangfold, eller en håndfull med tanke på utdanning, kjønn osv.? Er befolkningen sine holdninger representert hos politikerne?

Representasjon er et viktig demokratisk ideal, men i hvilken grad avspeiler politikerne i Norge og andre europeiske land befolkningens holdninger og sammensetning, og hvordan påvirker dette utfordringene i moderne demokratier? Dette undersøker Troy S. Broderstad i ph.d.-avhandlingen sin.

- Grunnleggende henger de utfordringene som moderne, representative demokratier har, sammen med manglende representasjon av befolkningens krav. Det mangler overensstemmelse mellom borgerne og de folkevalgte, fordi de folkevalgte har vanskeligheter med å justere inn etter borgernes preferanser. Samtidig er det forskjell på hvor godt representert ulike samfunnslag er, sier Broderstad.


Mari Helliesen, Universitetet i Bergen, Troy Broderstad har disputert med avhandlingen "Democratic Reflections - To what extent do representatives mirror their constituents, and how does this affect the challenges of modern representative democracy", Troy Broderstad Mari Helliesen, ,

Kilde:
Mari Helliesen, Universitetet i Bergen

Troy Broderstad har disputert med avhandlingen "Democratic Reflections - To what extent do representatives mirror their constituents, and how does this affect the challenges of modern representative democracy"

I avhandlingen har han med to case-studier av Norge hvor han sammenligner holdningene til politikere og borgere på spørsmål om omfordeling og demokratiske prosedyrer. Han undersøker også borgere sin tilfredshet med demokratiet i europeiske land fra 1960 frem til i dag.

Høy og lav føler seg ulikt representert

Den første utfordringen Broderstad undersøker er om demokratiet har støtte blant folket. Her bruker han en maskinlærings-algoritme til å forutsi hva som er de viktigste faktorene for hvorfor folk er fornøyd med demokratiet.

- Økonomi, rettferdige rettsprosesser, overensstemmelse mellom politikernes utsagn og handlinger samt lydhørhet er de viktigste faktorene, når folk blir spurt om de er tilfredse med demokratiet.

Dette koblet han med politisk marginalisering og undersøkte om ulike regjeringsformer spiller en rolle for hvordan borgere oppfatter de er representert i et demokrati. Ett viktig poeng er at det er forskjell på folk med høy og lav utdanning.

- Hvis du lever i et land med en stor koalisjonsregjering (der statsrådpostene er fordelt på ulike partier, red.), som man ser i mange europeiske land, er det ikke alltid enkelt å se hvordan politikken blir. Det fører til en ambivalens til regjeringen sitt prosjekt som kan svekke folks oppbakking til demokratiet. De med høy utdanning er ikke så påvirket av en koalisjonsregjering, men de med lav utdanning kan være påvirket av dette. Jo høyere utdannet du er, jo bedre forstår du når dine politiske preferanser blir marginalisert, forteller Broderstad og tilføyer:

- Hvis befolkningen var bedre representert, hadde dette hjulpet til å løse denne utfordringen.

Folkeavstemninger splitter borgere og politikere

Det voksende krav om direkte demokrati er en konkurrent til det representative demokratiet der politikere tar beslutninger på vegne av velgerne. I avhandlingen sammenlikner Broderstad borgeres og politikeres oppfatninger av folkeavstemninger.

- Politikerne synes folkeavstemninger er mindre legitime enn borgerne. Vi argumenterer for, at det er fordi avstemningene utfordrer politikernes rolle. I tillegg finner vi at hvis politikerne får det som de vil i folkeavstemninger, så er folkeavstemninger greit. Men hvis de går mot politikernes egne meninger, er de imot dem.

Folkeavstemninger utstiller dermed en politisk polarisering og større kløft mellom politikere og borgere, men også mellom de med høy og lav utdanning.

- Hvis politikerne ikke synes at folkeavstemning er en god idé, kan en folkeavstemning virke polariserende. Når borgere og politikere har ulike oppfatninger av legitimiteten til en folkeavstemning, kan skape mistillit mellom disse gruppene. I kjølvannet av Brexit fikk man en slik situasjon hvor det var ulike oppfatninger av legitimiteten til folkeavstemningen. Dette skapte mistillit og polarisering både i befolkningen og blant politikerne.

Personlig rikdom påvirker synet på statens ansvar for utjevning

Den siste store utfordringen til demokratiet som Broderstad har undersøkt er den stigende økonomiske ulikhet

Kanskje er det ikke så overraskende, at folk på høyresiden vil omfordele mindre fordi de tror at rikdom skyldes hardt arbeid og talent i større grad enn venstresiden. Motsatt vil de som mener rikdom skyldes flaks omfordele mer enn de som tror det handler om talent og hardt arbeid.

- Det betyr at synet på årsaken til personlig rikdom påvirker synet på statens ansvar for utjevning. Politikere vil alltid omfordele mer enn sine respektive velgere, men hvis politikere tenker at ulikhet skyldes at noen arbeider hardere enn andre, kan det være et problem. Da er det ikke mulig å utjevne noen av de strukturelle årsakene til ulikhet, mener Broderstad.

Broderstad håper avhandlingen har bidratt til å forstå hvordan representasjon i et moderne, representativt demokrati fungerer, og samtidig gitt en bedre forståelse av hvordan representasjon kan forbedre demokratiet.

Kontakt
Troy Saghaug Broderstad

Forsker III - Tromsø
tbro@norceresearch.no
+47 56 10 78 53

Aktuelt

UiS og NORCE styrker samarbeidet om forskning

Aktuelt

Digital opplæring i sporsikring ved overgrepsmottak etter seksuelle overgrep

Aktuelt

Bidrar til fortgang i elektrifisering av olje- og gassplattformer

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev