Korleis kan kultur løyse klimatilpassinga?

Farar frå klimaendringar og politikken for å handtere dei har innverknad på kulturen. Kjensla av å høyre til ein plass blir boren i språk, idear, tru, skikkar, kodar, institusjonar, verktøy og teknikkar, til og med i kunstverk, ritual og seremoniar. Alle desse kan bli påverka av klimaendringar - men dei har også ei aktiv rolle i å finne løysingar. Parisavtalen understrekar at tradisjonell kunnskap, og kunnskapen til urfolk og lokale kunnskapssystem har viktige bidrag.

Klimatilpassing treng samarbeid på tvers av fagområde, sektorar og lokalsamfunn. Lokale planleggarar står overfor betydelege utfordringar når de navigerer i nasjonale forskrifter, mangfaldige landskap, arealbruk, økonomiske faktorar og opinionen. For å ta avgjerder som påverkar både noverande og framtidige generasjonar, må de også forstå korleis klimaet har endra seg over tid og sjå føre seg korleis det vil utvikle seg.

For å møte desse utfordringane er nye måtar å samarbeide på avgjerande. Å bygge tillit og gjensidig forståing på tvers av fag og sektor skaper moglegheiter for å dele kunnskap og erfaringar. Med dette i tankane ble Klimathon etablert som ein plattform for å fremme fellesskapsbygging, kreativitet og tverrfagleg samarbeid. Ved å bruke ei tilpassa hackathon-metodikk legger kvar Klimathon vekt på gruppearbeid, samarbeidande problemløysing og konkrete løysningar på presserande utfordringar i klimatilpassinga.

I år fokuserte Klimathon på skjeringspunktet mellom klimatilpassing og kulturarv. Til no, når vi tenker på kulturarv og klimatilpassing, vurderer vi oftast korleis vi kan tilpasse vår kulturarv og kulturmiljø til klimaendringar. På Klimathon 2024 ønska vi å framheve eit framveksande innovasjonsområde: kulturbaserte løysningar. Internasjonalt anerkjennast slike løysningar for sitt potensial til å møte klimautfordringar og samtidig bevare kulturell identitet. For eksempel, på Makli Necropolis i Pakistan, ein verdsarvplass, gjenopplivar lokalsamfunn det tradisjonelle handverket med handlagde terrakottafliser, bevarer kulturarven samtidig som de skaper berekraftige arbeidsplassar og energieffektive bygg tilpassa lokalt klima.

Kulturarven opnar vegar for kreativt å engasjere folk i klimatiltak, ved å knytte til det som betyr noko for enkeltpersonar. Mange har mista kontakten med sitt nærmiljø og naturen gror att ettersom landbrukskulturen har endra seg. Ved å kople klimatilpassinga på kjensla av stad folk får gjennom å forstå og delta i kulturarv og praksisar lokalt, eller ved å utforske korleis kunnskapen og praksisane immigrantar bringer med seg frå sin eigen kulturarv, kan ein finne nye løysingar og nye deltakarar.

UNESCO skreiv først om kulturbaserte løysingar i 2016, og i Norge har disse ideane berre så vidt begynt å få gjennomslag, til tross for landets lange historie med å tilpasse seg eit utfordrande og variabelt klima. Norsk kulturarv rommar uvurderleg lærdom for moderne klimatilpassing. Klimathon 2024 utforska korleis kulturarv kan tene som ein ressurs for klimatilpassing, og fremme både samfunnets motstandskraft og langsiktig planlegging. Temaet skapte også eit rom for samarbeid mellom sektorar som kanskje ikkje vanlegvis kryssar kvarandre, og gjorde veg for innovative løysningar.

Denne rapporten gir ein oversikt over Klimathon-metodikken, og beskriver korleis den skil seg frå tradisjonelle hackathons og korleis den ble brukt i Haugesund. Den framhevar ideane til kvar arbeidsgruppe, dei kulturbaserte løysningane definert av deltakarane, og innsikt i samarbeidsprosessen.

– Vi håper denne rapporten ikkje berre gir ein inspirerande presentasjon av årets Klimathon, men også utløyser nye måtar å tenke på skjeringspunktet mellom klimatilpassing og kulturarv – både i Norge og utanfor, sier NORCE-forsker Siri Veland.

Forsidefoto: Tore Johann Enerstvedt