2700 norske jernbanebruer trenger vedlikehold. Hvor i all verden begynner man?

– Innsikt i hvordan denne brua takler aldring og belastningen av passerende tog, gir oss en større forståelse for hvordan vi skal forholde oss til vedlikehold av tilsvarende jernbanebroer i Norge og i hele Europa, sier Rune Schlanbusch, sjefsforsker i NORCE og tidligere norsk koordinator for IAM4RAIL – et EU-prosjekt.

Schlanbusch og NORCE-kollega Surya Kandukuri er på Lundamo, sør for Trondheim, for å installere topp moderne sensorer.

Den vakkert konstruerte stålbroen på Lundamo ble bygget i 1917 og er representativ for de fleste norske jernbanebruer. De ble bygget for å vare i 100 år – det vil i mange tilfeller si omtrent nå.

Når 2700 norske broer trenger vedlikehold eller utskifting, hvor begynner man egentlig? Finnes det en enkel måte å identifisere bruene som snart må byttes, og bruene som fortsatt vil stå i mange år, uten å bruke millioner på tekniske undersøkelser av hver bru?

– Vi tror svaret ligger i en datamodell som vi har bygget. Nå legger vi inn data fra sensorene på Lundamo slik at modellen blir bedre og bedre, sier Schlanbusch.

Mer enn 70 strekk- og vibrasjonssensorer er nå festet til Lundamo bru. Sensordata sendes via telenettet til NORCE og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som begge er vitenskapelige partnere i prosjektet.

– Norske bruer står ikke i fare for å falle ned med det første, men det er viktig å eliminere usikkerhet knyttet til forventet levealder, samt å bedre forståelsen av den totale belastningen og hvordan brua håndterer den. Vårt oppdrag er å utvikle et effektivt system for prediktivt vedlikehold, sier Gunnstein Frøseth, førsteamanuensis ved NTNU.

Om prosjektet viser at bruer som er bygget for å leve i 100 år, kan stå lenger, kan det spare samfunnet for enorme kostnader, mener Klara Då, brosjef i Bane NOR, det statlige selskapet som har ansvaret for drift, vedlikehold og bygging av jernbane i Norge.

- Selv om den teoretiske levetiden er utløpt, kan broer meget vel være funksjonelle og trygge i mange år til. Vi trenger mer forskning for å dokumentere gjenværende levetid. Som samfunn bør vi jo utnytte eksisterende infrastruktur så lenge som mulig, men da må vi være trygge på tilstanden, sier Då.

Basert på datainnsamlingen på Lundamo forventer prosjektet å gjøre betydelige forbedringer av modellen de neste to årene.

IAM4RAIL er et 4-årig prosjekt på 107 millioner euro og del av Horisont Europa-programmet, som omfatter 94 partnere over hele Europa. Jernbanedirektoratet er den norske deltakeren, med NORCE, SINTEF og NTNU som tilknyttede forskningspartnere.

– Verdien av dette prosjektet er større enn resultatene vi får fra Lundamo. Vi deler ny kunnskap med samarbeidspartnere i hele Europa og diskuterer nye ideer som kan utvikles til nye partnerskap. Den norske jernbanen er ganske unik og utfordrende. Forskning herfra kan bidra til å vise hva som skjer i mer ekstreme miljøer, sier Stefano Derosa, seniorrådgiver i Jernbanedirektoratet og norsk koordinator for IAM4RAIL.