For å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren, må vi gå bort fra fossilt brensel til et grønt og bærekraftig samfunn. Hydrogen kan spille en stor rolle i dette, siden det er en universell energibærer og kan brukes til drivstoff for biler eller skip, varme opp bygninger, smelte stål eller lage elektrisitet.
For å sikre at vi har tilgang til hydrogen gjennom året trenger vi fleksible lagringsmuligheter. Men hvor og hvordan kan vi lagre hydrogen?
Underjordisk hydrogenlagring (UHS) gir oss muligheten til å lagre overflødig hydrogen i forskjellige dype geologiske formasjoner. Salthuler, akviferer og utarmete hydrokarbonforekomster (gassreservoarer) kan brukes til denne typen lagring. Der kan hydrogenet ligge i dager, uker eller måneder, til det trengs.
Når det pumpes tilbake, kan det enten brukes direkte eller omdannes til elektrisitet senere.
Lagringsstedene i undergrunnen inneholder imidlertid ofte mikroorganismer og det er noen kjente typer som kan livnære seg på hydrogen og forårsake mange problemer. Vi ønsker å forstå hvilke typer mikrober som utløses av hydrogenlagring, deres vekstatferd og mulig hemming.
I vårt HyLife-prosjekt vil vi prøve, analysere og karakterisere mange ulike potensielle lagringssteder over hele Europa med fokus på de mikrobielle effektene på de forskjellige stedene. Vi håper å finne nøkkelfaktorer for å forstå de mikrobielle risikoene bedre og gjøre sikker og motstandsdyktig UHS mulig.
