Færre møtte direkte
Befolkningen ble oppfordret til å ringe legevakten først, istedenfor å møte direkte. Dette førte til at kun 23 % møtte direkte opp på legevakten, mot 69 % før ordningen.
Endringen i kontaktmåten påvirket også hvilket tiltak som ble satt i verk ved legevakten. Det var 12 % som fikk råd om egenomsorg på telefon før endringen og 29 % etter endringen. Det var også færre som kom til legekonsultasjon på legevakten. 73 % kom til legekonsultasjon på legevakten før endringen og 57 % etter.
Bedre ressursbruk
Endringene i tiltakene var først og fremst i de grønne hastegradene, altså i de kontaktene der det ikke hastet. Dette kan tyde på at det å ringe først kan medføre en mer effektiv bruk av ressursene ved legevakten. Slik kan legevaktene konsentrere seg om dem som trenger behandling og gi gode råd til dem som kan håndtere symptomene sine hjemme.
Presset på helsetjenestene, inkludert legevakten, er allerede stort. Derfor er det viktig å prioritere riktig.
1 av 4 fikk telefonråd
Forskeren har også undersøkt telefonrådgivning i seks legevaktdistrikt. Samlet sett fant hun at 23 % av dem som ringer legevakten får råd over telefonen slik at de kan håndtere symptomene sine hjemme. De vanligste kontaktårsakene som ble håndtert med telefonrådgivning var feber, magesmerte og hoste. Det ble oftere gitt råd på telefon om natten, og oftere til de yngste aldersgruppene.
Påvirker beredskapen
Presset på legevakten er allerede stort. Ved en pandemi, som COVID-19, øker dette presset ytterligere. Pandemien påvirket legevaktene i varierende grad. Det første 1,5 året av pandemien var 24 % av kontaktene til legevaktene relatert til pandemien. Legevaktene med ansvar for testing av befolkningen hadde høy belastning med COVID-19 relaterte kontakter. Slike omfattende tilleggsoppgaver kan påvirke beredskapsfunksjonen til legevakten.
– For framtiden bør det diskuteres hvorvidt man skal pålegge en akuttjeneste krevende tilleggsoppgaver, da det kan gå på bekostning av beredskapsfunksjonen. Mulige konsekvenser for pasienttilstrømning til legevakten bør gjennomgås før man eventuelt legger til nye oppgaver, sier Midtbø.
Doktorgradsstudien brukte data fra Vakttårnprosjektet. Vakttårnprosjektet består av syv nøye utvalgte legevaktdistrikt som registrerer aktivitetsdata ved sine legevakter. Dataene som samles inn, danner grunnlag for overvåking av trender innen norsk legevakt og blir brukt i ulike forskningsprosjekter.
Hjelp døgnet rundt
Legevakttjenesten skal tilby hjelp til befolkningen døgnet rundt, når det haster med medisinsk vurdering og fastlegen ikke er tilgjengelig. Det nasjonale legevaktnummeret 116 117 er den anbefalte kontaktmåten til legevakt, og innringer kommer da til den lokale legevaktsentralen.
Vivian Midtbø disputerer med avhandlingen «Contact patterns, telephone triage, and counselling in Norwegian local emergency medical communication centres».
Prøveforelesning: 05. mars, kl. 10.15-11.15, Haukeland Universitetssjukehus, BB-bygget, Auditorium 1
Disputas: 05. mars, kl. 12.15-15.30, Haukeland Universitetssjukehus, BB-bygget, Auditorium 1
Personalia:
Vivian Midtbø (f. 1979) er utdannet sykepleier ved Flinders University of South Australia og har mastergrad i helsefremmende arbeid fra UiB. Hun arbeider som forsker III ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE og har under doktorgradsarbeidet vært tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Professor Steinar Hunskår har vært hovedveileder og forsker II Ingrid Hjulstad Johansen har vært medveileder.
