«Ring først» har fungert på legevakten

En ny doktoravhandling bestående av tre studier har undersøkt kontaktmønsteret og telefonrådgivning ved legevaktsentraler.

Kontakter til legevaktsentralene utgjør en betydelig samfunnsaktivitet, med over 3 millioner oppringinger i 2024. Som første kontaktpunkt mellom pasient og legevakt, representerer legevaktsentralen et stort potensial for å sikre god pasientflyt ved å lede pasientene til rett behandlingsnivå. Dette kan bidra til å sikre god bruk av helseressurser i legevakttjenesten.

– Å få råd om egenomsorg over telefon, når det ikke er noe medisinsk indikasjon for legetilsyn, er god service til pasientene, som kan slippe å ta turen til legevakten. En slik ordning forutsetter at legevakten har nok kapasitet til å besvare telefonene, at råd og veiledning gis på bakgrunn av faglige standarder, og at pasientene får informasjon om når de eventuelt skal ta kontakt på nytt, sier NORCE-forsker Vivian Midtbø, som snart disputerer.

Det er «Ring først» ordningen i Tromsø som har blitt undersøkt i dette prosjektet. Ordningen ble innført i 2013.

Færre møtte direkte

Befolkningen ble oppfordret til å ringe legevakten først, istedenfor å møte direkte. Dette førte til at kun 23 % møtte direkte opp på legevakten, mot 69 % før ordningen.

Endringen i kontaktmåten påvirket også hvilket tiltak som ble satt i verk ved legevakten. Det var 12 % som fikk råd om egenomsorg på telefon før endringen og 29 % etter endringen. Det var også færre som kom til legekonsultasjon på legevakten. 73 % kom til legekonsultasjon på legevakten før endringen og 57 % etter.

Bedre ressursbruk

Endringene i tiltakene var først og fremst i de grønne hastegradene, altså i de kontaktene der det ikke hastet. Dette kan tyde på at det å ringe først kan medføre en mer effektiv bruk av ressursene ved legevakten. Slik kan legevaktene konsentrere seg om dem som trenger behandling og gi gode råd til dem som kan håndtere symptomene sine hjemme.

Presset på helsetjenestene, inkludert legevakten, er allerede stort. Derfor er det viktig å prioritere riktig.

1 av 4 fikk telefonråd

Forskeren har også undersøkt telefonrådgivning i seks legevaktdistrikt. Samlet sett fant hun at 23 % av dem som ringer legevakten får råd over telefonen slik at de kan håndtere symptomene sine hjemme. De vanligste kontaktårsakene som ble håndtert med telefonrådgivning var feber, magesmerte og hoste. Det ble oftere gitt råd på telefon om natten, og oftere til de yngste aldersgruppene.

Påvirker beredskapen

Presset på legevakten er allerede stort. Ved en pandemi, som COVID-19, øker dette presset ytterligere. Pandemien påvirket legevaktene i varierende grad. Det første 1,5 året av pandemien var 24 % av kontaktene til legevaktene relatert til pandemien. Legevaktene med ansvar for testing av befolkningen hadde høy belastning med COVID-19 relaterte kontakter. Slike omfattende tilleggsoppgaver kan påvirke beredskapsfunksjonen til legevakten.

– For framtiden bør det diskuteres hvorvidt man skal pålegge en akuttjeneste krevende tilleggsoppgaver, da det kan gå på bekostning av beredskapsfunksjonen. Mulige konsekvenser for pasienttilstrømning til legevakten bør gjennomgås før man eventuelt legger til nye oppgaver, sier Midtbø.

Doktorgradsstudien brukte data fra Vakttårnprosjektet. Vakttårnprosjektet består av syv nøye utvalgte legevaktdistrikt som registrerer aktivitetsdata ved sine legevakter. Dataene som samles inn, danner grunnlag for overvåking av trender innen norsk legevakt og blir brukt i ulike forskningsprosjekter.

Hjelp døgnet rundt

Legevakttjenesten skal tilby hjelp til befolkningen døgnet rundt, når det haster med medisinsk vurdering og fastlegen ikke er tilgjengelig. Det nasjonale legevaktnummeret 116 117 er den anbefalte kontaktmåten til legevakt, og innringer kommer da til den lokale legevaktsentralen.

Vivian Midtbø disputerer med avhandlingen «Contact patterns, telephone triage, and counselling in Norwegian local emergency medical communication centres».

Prøveforelesning: 05. mars, kl. 10.15-11.15, Haukeland Universitetssjukehus, BB-bygget, Auditorium 1

Disputas: 05. mars, kl. 12.15-15.30, Haukeland Universitetssjukehus, BB-bygget, Auditorium 1

Personalia:
Vivian Midtbø (f. 1979) er utdannet sykepleier ved Flinders University of South Australia og har mastergrad i helsefremmende arbeid fra UiB. Hun arbeider som forsker III ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE og har under doktorgradsarbeidet vært tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Professor Steinar Hunskår har vært hovedveileder og forsker II Ingrid Hjulstad Johansen har vært medveileder.